En duell uten dverger
Canons etterlengtede oppfølger til EOS 7D møter Samsungs første systemkamera i eliteklassen. Rått parti?
Hele fem år er gått fra Canon EOS 7D kom til «Mark II» er her. Det er et kamera som henter mye fra både EOS 7D, EOS 70D og EOS 5D Mark III, og burde være godt rustet til den typen fotografering kameraet rettes mot: naturfotografer, sportsfotografer og alle som har behov for ytelse, soliditet og gode bruksegenskaper.
Det er neppe tilfeldig at Samsung, et av bransjens ledende teknologiselskaper, nesten på timen samtidig lanserte sin nye toppmodell NX1, med akkurat de samme hovedegenskapene. Derfor står de begge på pallen, og overraskende nok, er det Samsung som på de fleste områder trekker det lengste strået. Vi skal se hvorfor.
EOS 7D Mark II er tillitvekkende, velbygd og ganske stort – større enn forgjengeren, og større enn flere fullformatkameraer, inkludert Canons egen EOS 6D.
Til sammenligning er Samsung NX1 ganske lite og lett, men det er likevel ett av de største speilløse systemkameraene. Mange i målgruppen vil sette pris på at Samsung ikke har klemt mest mulig inn i små mål – NX1 har både ergonomi og soliditet som får mange fotoentusiaster og noen profesjonelle til å nikke anerkjennende.
Speilrefleksen fra Canon har fått mye av ergonomien fra EOS 5D Mark III, og vil sannsynligvis utgjøre en fin makker til Canons profesjonelle fullformatkameraer. Det har også fått en ytelse bare EOS 1DX slår blant Canons kameraer – hele kameraet føles kontant, og når noe beveger seg fort, kan du fyre av hele 10 bilder i sekundet, med en sikker autofokus som på flere punkter er en forbedring av 5D Mark III.
Men Samsung går lenger. Her er et kamera som tvers igjennom er bygget for ytelse. Ikke bare klarer kameraet 15 bilder/sekund i full oppløsning, det reagerer enda kjappere og har blant annet støtte for 4K video.
Canon klarer ubegrenset antall bilder i serieopptak med JPEG, Samsung godt over 100. Med RAW-opptak merkes at bufferen ikke er like stor som hos Canon og Nikons dyre proffkameraer, men de klarer likevel mellom 20 og 30 bilder i serie.
De er ulike beist – Samsung NX1 har ingen speil i søkeren, og derfor er det imponerende hvordan Samsung har klart å konstruere et helt nytt autofokussystem som faktisk kan måle seg med det som sitter i Canon EOS 7D Mark II – og til og med toppe det på noen områder.
Canon-kameraet kombinerer vanlig fasefokusering når det brukes med speilsøkeren og en hybrid AF-funksjon hentet fra EOS 70D når det brukes med liveview og videoopptak.
Samsung har også sitt hybride AF-system, det brukes under alle forhold og sikrer både hurtig fokusering og imponerende evne til å fange fokuspunktene, enten det er ansikter (med ansiktfokus), bevegelige motiver eller i mørke. Når det er nær helt mørkt, hjelper kameraet til med et grønt AF-lys.
For første gang ser vi et speilløst systemkamera som holder følge med et avansert speilreflekskamera i duell på autofokus. Nå skal det understrekes at vi benyttet Samsungs to ganske kostbare proffobjektiver, begge med kraftige AF-motorer, men også når vi sammenlignet de to med hvert sitt «pannekakeobjektiv» klarte Samsung NX1 seg utmerket (vi benyttet hhv. Samsung 30 mm f/2.0 og Canon EF 40 mm f/2.8 STM).
To meget sterke kameraer til actionbilder.
Canon EOS 7D Mark II
Canon EOS 7D Mark II har en lett forbedret utgave av Canons 20 Mp CMOS-brikke som vi kjenner fra EOS 70D. Signalbehandlingen er forbedret, og både lysmåling og AF-system er hentet fra proffmodellene. Her er også utvidet støtte for videoopptak med de fleste opptaksmulighetene fra EOS 5D Mark III, med støtte for mikrofon og hodetelefon-medhør, ukomprimert videostrømming over HDMI og mer. Følsomheten er opp til ISO 16000, men kan utvides til ISO 51200. Skjermen er Canons 3″ LCD med 1,040 Mp, men den er merkelig nok fast, og heller ikke en berøringsskjerm.
Samsung NX1
Samsung NX1 er ikke snauere. Den store, lyse søkeren er elektronisk og så hurtig at du ikke tenker på at du ikke har en optisk søker. Oppløsningen er ca. 2,4 Mp. Øyesensoren ved okularet skifter automatisk mellom skjermen og søkeren (kan også styres manuelt). Skjermen er vippbar opp og ned, en AMOLED berøringsskjerm på 3″ med 1,04 Mp. Skjermen utfyller betjeningsknappene (som kunne vært større) på en intuitiv måte, og er en stor bonus for den som filmer, med bl.a. berøringsfokus.
Samsungs bildebrikke er den første bakbelyste CMOS-brikken i denne størrelsen (APS-C), den har 28 millioner piksler, uten lavpassfilter som diffuserer, og er utstyrt med fokuspunkter som dekker nesten 100 % av bildeflaten. AF er virksom både ved stillbildeopptak og videoopptak. Følsomheten går til ISO 25.600, men kan utvides til ISO 51.200.
Videoegenskapene er bemerkelsesverdige. Vi har nevnt 4K-støtte (både «vanlig» DCI 4K 4096×2160/24p og UltraHD 4K 3840×2160/25p). Med Full HD 1920×1080 klarer kameraet dessuten sakte kino (ned til 1/4 hastighet, dvs. 120 bps) og opp til 20× hastighet, i tillegg til 24p, 25p og 50p. Kameraet bruker en helt ny kodek, HEVC eller H.265-komprimering, og selv om støtten for dette er begrenset ennå, leveres kameraet med en konverter til vanlige formater, som lastes ned av brukeren. H.265-komprimeringen gir mindre filer uten å gi lavere kvalitet.
Bildekvalitet
Det store spørsmålet er selvsagt bildekvaliteten. Har Canon fått mer ut av sin 20 Mp CMOS-brikke? Og kan Samsung med sin høye oppløsning hamle opp med konkurrentene?
Svaret er ja og ja.
Vi ser ingen store forbedringer fra den allerede gode CMOS-brikken til Canon, men bildene er mer støyfrie, og vi ser mindre ujevnhet ved høy ISO. Som vi har sett før hos Canon, er det merkelig nok synlig støy på lav ISO (RAW), mens JPEG-filene er rene. På høyere ISO-verdier øker støyen i RAW-bilder, men i mindre grad i JPEG-filer. Støy betyr ikke alt, men påvirker både dynamikk og skarphet. Vi vil ikke på noen måte antyde at bildene ikke blir gode, få om noen systemkameraer gir i dag annet enn høy bildekvalitet. Men Canon når ikke helt opp til Nikons, Fujifilms, Pentax’ og Sonys nivåer – bildekvaliteten er mer på linje med Olympus og Panasonic når vi ser på dynamikk og støy. I godt lys skal det likevel mye til før forskjellen gir seg utslag i ferdige bilder.
Sammenlignet med Samsung NX1 kommer EOS 7D Mark II litt til kort. Samsung har en fantastisk detaljoppløsning, bedre enn noe annet kamera vi har testet med APS-C-format. Fargegjengivelsen og realismen er også imponerende, og både dynamikk og støyegenskaper er overraskende bra. Dette er et helt nytt nivå for Samsung, og ligger ikke tilbake for fullformatkameraer.
Vi har brukt de to proffobjektivene 16-50mm f/2-2.8 S ED OIS og 50-150 mm F2.8 S ED OIS, de er begge ganske store, og i største laget for å ligge godt i hånden på Samsungs mindre kameraer. Men på NX1 passer de meget godt – forvent bare ikke et lite kompakt-system. Dette er et arbeidsverktøy for den kresne.
Også videokvaliteten er forskjellig. Mens EOS 7D Mark II har bedre opptak (og noen flere muligheter) enn både EOS 7D og EOS 70D, og tett opp til EOS 5D Mark III, er Samsung NX1 i en helt annen klasse, også om du bare bruker Full HD.
Samsungs videobilder er skarpere, fargene skiller bedre, og det er mindre spor etter moire og annen forvrengning. De er nesten like skarpe som Panasonic Lumix GH4, men også renere. Ved høy ISO når det ikke opp til Sony A7s (men hvem gjør det?), som slår selv Nikon D4s i følsomhet. Fullt brukbart til profesjonelle videoopptak, og stillegående autofokus følger med om man ikke vil fokusere manuelt.
Konklusjon
Canon har toppet et kamera som for fem år siden tok brukerne med storm, men forskjellene er ikke dramatiske. Ytelsen er betydelig bedre, særlig ble vi imponert av autofokusen, men i selskap med Samsung NX1 imponerer ikke EOS 7D Mark II på samme måte, til tross for at det er et kvalitetskamera med utmerket bildekvalitet.
Samsung NX1 er sensasjonelt bra, selv om noen ergonomiske detaljer kunne vært bedre. Høyere ytelse og bedre bildekvalitet har vi ikke sett i denne klassen. Det er dessuten like bra til video som til stillbilder. Imponerende!
Denne artikkelen er en kortversjon av testen i Fotografi nr. 1-2015.
Comments are closed.