– Bildeserien griper tak i juryen fra start til slutt. Den oppleves helstøpt fra idé til presentasjon og drar oss med inn i en konseptuell verden der vi svever mellom drøm og virkelighet, uttalte juryen om Lune Norbyes bidrag «Nocturne». Vi tok en liten prat med Marie om serien som ble plukket ut som en av fem bidrag i Fotografis portfolioutgave for 2021.
– Du ble før jul publisert i Fotografis Portfolioutgave. Kan du fortelle oss litt om din bakgrunn som fotograf?
– Jeg har alltid likt å skape og kreere. Da jeg var yngre var det gjennom ulike former for håndarbeid og sløyd men det var først da jeg gikk medier og kommunikasjon på videregående at jeg fant fotografi som mitt medium. Etter videregående søkte jeg litt spontant på Norsk Fotofagskole etter anbefaling fra medielæreren min. Det var i løpet av disse to årene jeg virkelig fikk en forkjærlighet for fotografiet. Sjangermessig så liker jeg å arbeide i krysningspunktet mellom mote og kunst. Jeg spesialiserte meg i motefoto da jeg gikk andre året på Fotofagskolen, men nå har jeg gått et årsstudium som heter Foto Prosjektutvikling hvor jeg har jobbet videre med kunstprosjektet mitt «Nocturne».
– Kan du fortelle litt om serien?
– Gjennom store deler av livet mitt har jeg vært plaget av søvnløshet. Jeg får ikke sove, og når jeg endelig klarer det har jeg mareritt. Det har hendt flere ganger at jeg ikke klarer å skille mellom hva jeg har drømt og hva som faktisk har skjedd. Prosjektet «Nocturne» illustrerer en surrealistisk verden som utfordrer nettopp dette skillet mellom drøm og virkelighet. Dagligdagse observasjoner får en ny surrealistisk vri, og det abnormale blir dyrket og forskjønnet. Selvet begrepet «Nocturne» brukes om musikkstykker og dikt av romantisk eller drømmende karakter som er inspirert av natten. Så dette prosjektet er min lyriske skildring av natten og en slags søken om å finne trygghet i mørket og stillheten.
– Fotografiene dine er både fantasifulle og eksperimentelle, hvordan jobber du frem idéene?
– Det varierer veldig! Det er en kombinasjon av nøye planlegging og fantastiske tilfeldigheter. Alt fra en vag idé om en farge, et objekt eller en person, til ekstremt konkrete idéer hvor jeg vet nøyaktig hvordan jeg vil det skal se ut. Måten jeg komponerer bilder på baserer seg på det visuelle. Det blir en slags minimalistisk surrealisme hvor form, farge og komposisjon er viktig. I våken tilstand sliter jeg med å danne mentale bilder og det er først når jeg befinner meg i mellomstadiet – halvveis våken, halvveis drømmende – at jeg får muligheten til å flytte rundt på de visuelle inntrykkene akkurat som jeg vil. Da får underbevisstheten min fritt spillerom til å sette sammen ulike ideer og objekter, på måter utenom det vanlige. Innholdet gir ikke alltid mening og det trenger det heller ikke å gjøre. Bildene er heller ikke rekreasjoner av ting jeg har drømt. Jeg liker at de som ser på bildene kan tolke det de ser på sin egen måte, og helst ikke komme frem til noe svar på hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har gjort. Det handler ikke nødvendigvis om hva som er i bildet, men måten det er satt sammen på. Drømmen og ikke-drømmen – samtidig – i fantastisk harmoni.
– Du avslutter nå din utdanning ved Fotofagskolen i Trondheim. Hvor går veien videre?
– Ja det er ikke godt å si! Det siste året har jeg jobbet med å videreutvikle prosjektet «Nocturne» til en bok, som skal i trykk nå før sommeren. Dessuten har jeg et ønske om å få til en utstilling knyttet til prosjektet, så det kommer jeg til å jobbe mot fremover. Planene mine videre er å starte et nytt prosjekt som fremdeles utforsker min konseptuelle og surrealistiske verden, men med nye tema. Hadde kanskje også vært spennende å utforske andre kunstformer!
