Pernille Sandberg: Straff skader

Fotograf Pernille Sandbergs serie «Straff Skader» er en kampanje og utstilling til støtte for Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Hensikten med kampanjen er å skape økt oppmerksomhet om de negative konsekvensene av å straffe folk for narkotikabruk. 

Foreningen Tryggere Ruspolitikk jobber for en mer human ruspolitikk, og en omfattende rusreform er nå under behandling og vil bli avgjort politisk til sommeren. Søndag er siste mulighet for å se Pernille Sandbergs prosjektet for denne gang. Utstillingen vises i Shoot Gallery sine lokaler i Oslo. 

– Vi kaller serien for «Straff Skader», forteller Sandberg. – Serien består av ni fotografier som alle representerer en autentisk og personlig historie hvor den nåværende lovgivningen på rusfeltet har slått feil. Reformen vi ønsker å belyse er utarbeidet av et ekspertutvalg, og basert på ideen om at brukerne ikke blir stemplet som kriminelle, men i stedet mottar psykologisk oppfølging og hjelp. Reformen er ikke avgjort ennå, og kampanjen er laget for at påvirke prosessen. 

Opprinnelig ble bildene produsert for en kampanje som ble distribuert via ClearChannel og som ble vist på offentlige plasser og transportmidler i hele Norge. Bildene ble snappet opp av eieren av Ferd, Johan H. Andresen, som støtter foreningens arbeid. Han bidro til produksjonen av en utstilling som nå vises på Shoot Gallery, og alle pengene fra salget går avkortet til foreningens arbeide. Utstillingen har fått bred eksponering i blant annet NRK og TV2, og to av verkene har nettopp blitt av Møllersamlingen. 

– Hvordan startet samarbeidet med foreningen Tryggere Ruspolitikk? 

– I 2018 kom jeg i kontakt med foreningen som ønsket en serie bilder til Rusreformkonferansen. Prosjektet gjorde jeg i samarbeid med =Oslo og jeg fotograferte da mange forskjellige mennesker som ønsket en ny rusreform, blant annet helseministeren, en lege, en jurist og selgere av =Oslo. Det ble en emosjonell serie portretter som for meg personlig var viktig for å forstå nødvendigheten av en rusreform. I 2020 tok foreningen kontakt på nytt, og samme år laget vi kampanjen «Straff Skader». At samarbeidet utviklet seg til også å inkludere Ferd, Shoot Gallery og en rekke andre organisasjoner er jeg veldig takknemlig for og stolt av. 

– Du har møtt mennesker som bærer på tunge historier. Hvordan var det å møte disse menneskene som medmenneske og ikke minst fotograf? 

– Én av historiene handler om et tilfelle der det ikke ringes etter ambulanse ved en overdose på grunn av frykt for at politiet vil komme sammen med ambulansen. En annen handler om Sofie som ikke turte å anmelde en voldtekt av frykt for å selv bli straffeforfulgt for rus. Navnene er fiktive, men alle historiene er basert på én eller flere virkelige hendelser.

Jeg har lest mange tunge dokumenter om de personlige historiene vi ønsket å fortelle gjennom kampanjen, og mange av historiene var for tunge til at vi kunne inkludere dem. Det verste er at dette ikke er enkeltstående tilfeller og historiene er representative for mange redselsvekkende skjebner. Rent etisk var det umulig å fotografere de personene som historiene faktisk omhandlet – det ville være for grenseoverskridende for dem personlig. For meg har det vært intenst å ha denne harde virkeligheten så tett på, og jeg kan ikke legge skjul på at det har preget min hverdag i månedsvis. 

Jeg håper inderlig at fotografiene er med på å gjøre en forskell innen rusfeltet, og at innbyggerne i Norge blir klar over hvordan lovgivningen må endres hvis vi skal redde flere liv. Skjebnene, og arbeidet med denne kampanjen, har endret meg og min forståelse av hva fotografiet kan utrette. 

– Prosjektet har fått mye oppmerksomhet, hva tenker du om fotografiets rolle i samfunnsdebatten? 

– Fotografiet og kunsten får oss til å føle og forstå det vi ikke kan sette ord på. Det gir oss en mulighet til å reflektere over temaer som vi ikke umiddelbart kan relatere oss til, eller som vi ikke er personlig interesserte i. Fotografiet kan overraske og det kan inspirere oss til endring. Det kan få oss til å gløde av smerte eller kjærlighet. Med andre ord kan det påvirke oss på en annen måte enn ord kan. Derfor er fotografiet i mine øyne essensielt for samfundsdebatten. Kjernen i samfundsdebatten er viljen til å gjøre samfunnet bedre, og skal vi gøre samfunnet bedre må vi tørre å kjenne etter. 

– Utstillingen sto kun kort tid på Shoot Gallery. Vil prosjektet vises flere steder? 

– Nei. Jeg håper dog at billedene kan fortsette å skape debatt og oppmerksomhet rundt temaet. Rusreformen blir ikke bestemt før til sommeren og det er fortsatt en lang vei igjen før vi er i mål. 

Utstillingen er produsert i samarbeid med Ferd, Shoot Gallery, Safer Youth, Marborg, RUSken Recovery, RIO, Chemfriendly, LEAP Scandinavia, PION og Psynapse.

www.pernillesandberg.com
www.straffskader.no