Det er ikke sjelden fotobransjen flommer over av spekulasjoner. Til og med konspirasjonsteorier. Som regel er det lett å skille spekulasjonene fra virkelighet, og konspirasjonsteoriene fra den nøkterne sannheten. Når det gjelder Samsung NX1 står fortsatt mange spørsmål uten svar.
Men i noen tilfeller er sannheten vanskelig å bli klok på. Som i tilfellet Samsungs kameravirksomhet, og prestisjemodellen Samsung NX1 i særdeleshet.
Det har lenge gått rykter om at Samsung «har trukket seg fra fotomarkedet». Ryktene begynte å gå rett etter at deres ambisiøse systemkamera NX1 hadde vunnet lovprisninger og fremragende tester. Vi vet nå at flere europeiske land utover våren og sommeren opplevde at Samsungs foto-og videoprodukter ble vanskelig å få tak i. Og senhøstes fikk vi bekreftet at Samsung trakk seg tilbake fra disse markedene i England og Tyskland, mens de i Norden fortsatt leverer produkter.
Senere har det gått ville rykter om at Nikon ville kjøpe Samsungs fotovirksomhet, et rykte både Nikon og Samsung raskt benektet. I en bransje så full av rykter legger folk fort sammen to og to, og spekulerer f.eks. ut fra at a) Nikon har hatt en dårlig start på sin speilløse satsning (i hvert fall sett fra de mer ambisiøse entusiastenes vinkel), og b) Samsung har vist seg å produsere fremragende, kanskje verdensledende produkter, men har ikke vært like flinke til å selge dem. Altså kunne det være fornuftig at de slo pjaltene sammen. Hvis det var sant.
NX-systemet
Fremtiden til Samsungs NX-system er fortsatt uviss. Det kan sies mye om det risikable i å lansere et helt nytt kamerasystem, særlig for en produsent uten lange tradisjoner i bransjen. Til og med selskaper med god forankring i fotoverdenen har slitt. Det kan være nok å nevne Nikons problematiske introduksjon av Nikon 1-systemet og Canons ennå ikke særlig vellykkede lansering av EOS M-systemet.
Flere faktorer må på plass for å lykkes med et nytt kamerasystem: produktene må være gode nok til at publikum opplever dem som et reelt alternativ, det må være lett å prøve og få tak i produktene og brukerne må ha tilgang til et brukbart utvalg av optikk og tilbehør. I tillegg, og lett å overse: timingen må treffe, salgskanalene må være villige til å satse, og produktene må skape en entusiasme blant brukerne som genererer anbefalinger og positive bølger i både sosiale medier og der fotografer samles.
For Samsungs del tror vi en del av forklaringen på problemene ligger i at det gikk flere tog uten at publikum ble særlig fristet til å hoppe på, i hvert fall her i Europa (i USA er forklaringen mye av det samme). De første NX-kameraene skilte seg ikke nok ut til å friste særlig mange til å bytte system, selv om de nok fikk en del til å oppgradere fra kompaktkameraer. De fleste kameraene var søkerløse, og søker kunne ikke kjøpes ekstra. Erfaringen med Samsungs gode mobiler kan ha fått enkelte til å kjøpe kameraer i NX-serien, men entusiastene ble neppe fristet av de søkerløse. Produktene var slett ikke dårlige (vi har testet en lang rekke Samsung-kameraer i Fotografi), Samsung har benyttet APS-C-bildebrikker med til dels høy oppløsning og utmerkede objektiver. Men bare på ett punkt skilte kameraene seg tydelig og positivt ut: de var tidlig ute med å tilby gode kommunikasjonsmuligheter. Det tok også tid før objektivutvalget kom på plass, og i begynnelsen var bildekvaliteten ikke på samme nivå som de beste konkurrentene (selv om dette bedret seg for hver nye generasjon kameraer).
Samsung NX1
Konkurrentene Fujifilm, Olympus, Panasonic og Sony har klart å skape en entusiastisk «menighet» bak sine speilløse systemer. De har truffet noe hos publikum som Samsung kanskje ikke har klart like godt. Men vi var flere som ante at det kunne endre seg da Samsung lanserte NX1 og flere nye profesjonelle objektiver på Photokina i 2014. For med NX1 hadde Samsung en teknologisk vinner. Med sin 28 MP bakbelyste APS-C CMOS-brikke, sitt effektive hybride AF-system (både kontrast- og fasefokus, og over nesten hele bildeflaten), sitt svært solide hus med kraftig værbeskyttelse, sin fremragende ytelse (raskere serieopptak enn EOS 1D X) og 4K-video med en kvalitet som til da ingen andre systemkameraer kunne vise opp til (og fremdeles få om noen kan trumfe), kunne vi krysse av punkt for punkt i ledende egenskaper. I tillegg satte NX1 en ny standard for elektroniske søkere, det var kompakt for et profesjonelt kamera, men stort nok til å gi god ergonomi, og det ble fulgt av to hurtige og svært velkonstruerte profesjonelle objektiver: normalzoomen Samsung NX 16–50mm f/2–2.8 S og telezoomen Samsung NX 50–150mm f/2.8 S – begge med effektiv optisk bildestabilisering.
Bildebrikken gir råfiler som kan sammenlignes med hva det skal være av speilreflekskameraer, også i den profesjonelle klassen. Både reell bildeoppløsning og dynamikk og støyegenskaper er av en orden som gjør de målbare avvikene av akademisk interesse. Samstidig er kameraet utstyrt med bildeprosessorer som klarer å levere fullgode JPEG-filer i et tempo som gjør det mulig å bruke kameraet til krevende action- og naturbilder, og tilbyr markedledende nettverk- og kommunikasjonsegenskaper. Flere firmware-oppdateringer siden vår test har økt ytelsene enda mer.
Bildebrikken, elektronikken, mekanikken og optikken er hentet fra Samsungs egen teknologi-lab. Det samme gjelder den store og klare elektroniske søkeren, som i dag kanskje bare utfordres av Leica SL og Sony A7R II. Videoegenskapene er sensasjonelle, og har også fått oppgraderinger siden kameraet kom på markedet. Samsung viste med NX1 at de «i huset» har både teknologi og kapasitet til å utvikle produkter som topper det konkurrentene lager.
Men så var det å få solgt produktene, da. Til tross for relativt gode priser, har de tydeligvis ikke lykkes godt nok med akkurat det. Kanskje henger det sammen med at Samsung har gått på store tap i det ellers lukrative mobilsegmentet, og de skiftene i selskapets ledelse som har fulgt i kjølvannet av dette. Men det blir bare spekulasjoner.
Faktum er at Samsung har vært svært tilbakeholdende med å kommunisere sine planer for NX-systemet, samtidig som de trekker seg helt ut av de to største europeiske markedene, alt mens tiden burde vært inne til å følge opp mottakelsen av toppmodellen NX1. Det som kunne vært et drømmesystem, ble plutselig rammet av mørke skyer, og det publikummet som endelig hadde begynt å bli alvorlig nysgjerrige på NX-systemet, ble avspist med uimotsagte rykter.
Åpne spørsmål
Det er en trist utvikling, for den som har investert i Samsung NX1 og noen av de nesten 50 objektivene som kan skaffes (fra Samsung og Samyang) har fått mye for pengene og eier verktøy som kan hamle opp med hva som helst. Det finnes også adaptere som gir Samsung NX-bruker mulighet til å benytte det aller meste av optikk fra andre systemer. Vi har sett eksempler på dumpingsalg, men først og frmest holder prisene seg oppe, og de fleste produktene finnes i butikkene. Men med en uviss fremtid er det vanskelig å friste nye kjøpere, eller å få eksisterende brukere til å atse videre på systemet. Det som kunne vært en sterk ny aktør i high-end-markedet kan komme til å falle sammen som en skinnfell.
De neste månedene, med store teknologimesser i Asia og på nyåret, i tillegg til neste års forestående Photokina-messe, vil kanskje gi flere svar på de mange spørsmålene.
Kommer Samsung til å trekke seg helt ut av fotobransjen og slutte å produsere sine til dels fremragende produkter? I så fall, vil andre aktører overta noe av selskapets spissteknologi? Hva vil da skje med eksisterende brukere? Eller vil Samsung konsolidere seg i et marked som tross alt viser tegn til bedring, og fornye satsningen?
Bare tiden vil gi svar. Men klokken tikker.
