Nikon CoolPix A er første kompaktkamera fra Nikon med bildebrikke i speilrefleksstørrelse, og det første på lenge som er produsert i Japan.
Det lille kameraet får plass i en lomme, men rommer en bildebrikke i DX-format som er nær identisk med den vi kjenner fra suksessen Nikon D7000. Fotografi har tatt en sniktitt på et tidlig eksemplar og har funnet den avgjørende faktoren for hvor populær nykomlingen kan bli.
Nikon CoolPix A følger opp trenden fra Leica X-serien, Fujifilm X100/X100s, Sigma DP-serien, samt Canon PowerShot G1 X – alle med fastmontert objektiv og en bildebrikke ca. halvparten så stor som en fullformatbrikke. Dermed begynner kompaktkameraer med liten bildebrikke å bli mindre interessante for mange entusiaster – enten de har fotografi som yrke eller som hobby.
Med en 16 Mp CMOS-brikke antas bildegjengivelsen å være bedre enn Nikon D7000. Bedre, fordi det er i grunntrekkene den samme bildebrikken, men uten lavpassfilteret som diffuserer detaljene. Nikon hevder at moiré ikke lenger er et viktig problem, og som kjent er dette filteret også droppet i Nikon D7100, i tillegg til at Nikon D800E har et spesialkonstruert lavpassfilter som blokkerer diffuseringsvirkningen disse filtrene normalt har hatt.
Bildeoppløsningen burde dermed være svært bra, også fordi bildeprosessoren er hentet fra Nikons systemkameraer. Teorien tilsier at andre viktige egenskaper som dynamikk, bildestøy og fargegjengivelse bør være av aller høyeste kvalitet. Nikon D7000 var tross alt bildemessig blant de aller beste speilreflekskameraene med CMOS-brikke i denne størrelsen, og avstanden til dem som var bedre, var ubetydelig. Vi snakker tross alt her om bildeegenskaper blant de ypperste vi har testet uansett format. Det skrur opp forventningene til bildegjengivelsen i Nikon CoolPix A til store høyder.
Mange av spesifikasjonene kjenner vi igjen fra Nikons speilreflekser. ISO-følsomheten går nominelt opp til 6400, men kan overstyres til ISO 25.600. Lysmålingen er valgfritt matrix, sentrumsveid eller punktlysmåling, eksponeringen kan kompenseres hele ± 5 EV, og du kan fotografere med alle blendere fra f/2.8 til f/22 i 1/3 trinn.
Vidvinkelobjektiv
Nå er ikke bildebrikke og signalbehandling alt. Objektivet betyr svært mye, og med Nikon CoolPix A har du ikke noe valg. Det faste objektivet er en 18,5 mm vidvinkel (samme bildevinkel som 28 mm i FX-format) med lysåpning f/2.8. Det er av den sammenleggbare typen som felles inn i kameraet når et er slått av, og dermed bruker kameraet også litt tid på å være skuddklart når du slår det på. Skal du bruke filter, må du kjøpe en adapter som også gir mulighet til å skru på solblender, som også er ekstrautstyr. Rundt objektivet er en gripevennlig ring som lar deg fokusere manuelt, og ellers overstyre autofokus. En bryter på venstre side lar deg velge mellom autofokus, «makro» og manuell fokus.
Objektivet er med 7 linseelementer i fem grupper konstruert spesielt for dette kameraet, og optimalisert sammen med bildebrikkens antirefleksbehandling og mikrolinser for å gi høy optisk kvalitet med god korrigering over hele bildeflaten.En ting vi virkelig stusser på, er at Nikon har droppet bildestabilisator. De hevder at dette er mindre viktig på et vidvinkelobjektiv, og til en viss grad er vi enige. Men når lysåpningen ikke er større enn f/2.8, ville et par trinn kompensasjon gjort en forskjell – ikke minst ved videoopptak.
Siden de har prioritert moderat lysstyrke (f/2.8 er jo ikke grensesprengende) og én fast brennvidde mener Nikon åpenbart at de bedre ivaretar bildekvaliteten enn med en zoom og/eller et mer lyssterkt objektiv. Samtidig kan de skryte av å ha laget det hittil minste og letteste kompaktkamera med bildebrikke i DX- eller APS-C-format. Nikon opplyser ikke om de har brukt noen av sine avanserte og dyre glasstyper i objektivet, og om antirefleksbehandlingen er av Nano-typen.
Størrelsens pris
Det er faktisk både mindre og lettere enn Nikons hittil hvasseste CoolPix-kameraer P7100 og P7700, og bare en aning større enn Sony Cyber-shot RX-100, som ikke har større bildebrikke enn Nikon 1-kameraene. Og et så krympet kamera innebærer nødvendigvis en hel rekke kompromisser. Ikke alle vil bli like happy for det.
Det første kompromisset er at Nikon CoolPix A mangler søker. Riktignok kan du kjøpe ekstra en optisk søker til å sette i tilbehørsskoen, men da blir ikke kameraet like kompakt, du mister muligheten til å fjernstyre blitz eller bruke en skikkelig blitz, den gir ingen informasjon i søkerbildet, og er slett ikke gratis (antydningsvis rundt 3000 kroner).Her mangler også et skikkelig grep – du får bare en «pølse» til fingrene på høyre hånd.
Selve huset er bygget i metall – aluminiumlegering i ramme og magnesiumlegering i topplate. Det føles skikkelig skrudd sammen, og størrelsen tatt i betraktning virker knapper og betjening solide. Betjeningen er som på kompaktkameraer flest – det er trangt for fingrene, men Nikon har gjort det enkelt å kjenne seg igjen for speilrefleksbrukere. En liten sprettoppblitz kan gi letting i motlys, men den styrer ikke andre blitzer. Setter du derimot på en tilpasset Nikon i-TTL-blitz, finner du at CoolPix A er integrert i Nikons system også her.
Et programvelgerhjul på toppen er godt utformet og lar deg velge mellom manuelle og automatiske innstillinger, og to brukerdefinerte innstillingsbanker. Et tommelhjul ved det lille tommelgrepet gir sammen med ringen rundt fireveisbryteren den erfarne Nikon-bruker gjenkjennelig betjening av de fleste sekundærfunksjoner. Men det blir også litt fiklete, fireveisbryteren er følsom og det er lett å komme borti en funksjon utilsiktet. Du kan bare glemme å bruke dette kameraet med hansker.
Kamera nr. 2. Eller nr. 3.
På den annen side er CoolPix A åpenbart ikke noe nr. 1-kamera, og neppe kameraet du prioriterer å bruke når du likevel drar rundt på full utrustning. Størrelsen kan også være en fordel – dette er et kamera du kan ha med absolutt over alt, som vekker lite oppmerksomhet, men som teknisk lover å være på høyde med de beste speilrefleksene når bilderesultatet bedømmes. Faktisk er det så kompakt at vi synes det er rart at Nikon legger ved bare en nakkerem, og ikke en håndleddstropp. Mange ville nok foretrekke det siste. Det koster ikke mange kronene, og kameraet er likevel ikke billig.
Veiledende pris blir like under 9000 kroner når kameraet er i butikken om et par uker. Det er ganske stivt, om vi skal være ærlige. For den prisen får du nesten en ny Nikon D7100 speilrefleks, eller en Fujifilm X100s, som kanskje blir nærmeste konkurrent. Og sammenliknet med Fujifilm er den søkerløse CoolPix A både lyssvak og enklere utstyrt, men også mindre. Skal du ha både søker og filter/solblender, nærmer det seg Leica-priser. I alle fall før butikkene eventuelt begynner å krige om kundene. Her finner du heller ikke innebygd finesser som GPS eller WiFi, men som en del av Nikon-systemet kan begge deler kjøpes ekstra – hvis du ikke har kjøpt dem til speilrefleksen allerede.
Bærer du en CoolPix A med deg, er du heller ikke henvist bare til stillbilder. Her får du Full HD video med 30, 25 eller 24 bilderuter i sekundet. Den innebygde mikrofonen gir stereo lyd, men inngang for ekstern mikrofon finnes ikke. Skjermen er fast, men som på Nikons speilreflekser en nyere 3″ LCD med integrert glass som gir mindre reflekser, og oppløsningen er ca. 920.000 piksler. Kameraet tar selvsagt RAW-format (NEF), og lagrer i komprimert 14-bits.
Lukkeren og blenderen kombineres med 7 avrundede lameller, men kameraet har også «elektronisk lukker». Vi snakker altså om en sentrallukker, men vi kjenner ikke til hva maks. blitzsynkroniseringshastighet er. Lukkertiden kan stilles manuelt eller automatisk fra 30 sekunder til 1/2000 sekund, og du kan fyre av 4 bilder i sekundet i full oppløsning.
I stedet for en konklusjon
Siden vi ennå ikke har kunnet ta egne bilder og granske dem, kan vi ikke si noe om bildeegenskapene til Nikon CoolPix A, utover spekulasjonene basert på spesifikasjoner. Men produktløftet om et «high-end speilrefleks i lommen» er unektelig et sterkt argument. Nå stopper forventningene i så fall ved bildeegenskapene, for bruksegenskapene til CoolPix A kan ikke på noen måte sammenlignes med en speilrefleks. Både grepet og søkeren mangler, og det begrenser bruken. Derimot er det alt som tyder på at dette kompaktkameraet er bygget for å bli med der du ellers fotograferer – og litt til. Med en håndleddstropp får du det lett i brystlommen eller jakkelommen. Hadde Nikon gått et skritt lenger og gjort det vær- og støtbeskyttet, ville det vært et enda sterkere argument.
Det helt avgjørende suksesskriteriet for dette kameraet, er bildekvaliteten. Hvor god er den optiske kvaliteten på dette spesialutviklede objektivet, og hvor godt tilpasset er kamera og objektiv? Hva betyr det manglende lavpassfilteret for oppløsningsevne og eventuelt moiré? Hvor mye begrenser det i praksis at objektivet ikke har bildestabilisator?
Vi tror neppe dette kameraet kommer til å danne kø av folk som vil oppgradere fra mobilkameraet, prisen ekskluderer mange mulige kjøpergrupper. Men for den bevisste fotograf, som allerede har investert i Nikon, vil kombinasjonen av lommestørrelse og virkelig høy bildekvalitet kunne friste. Det er et anonymt kamera som gir muligheter til sosial fotografering og «gatefotografering» mange ønsker, men her bør bildekompromissene de fleste kompaktkameraene bringer med seg, være glemt, skal vi tro reklamen.
Fotografi kommer tilbake til en ordentlig test der oppmerksomheten vil ligge på bildegjengivelsen. Akkurat den er nemlig vinn eller fosvinn for dette kameraet, iallfall til den veiledende prisen.
I am typically to running a blog and i really recognize your content. The article has actually peaks my interest. I’m going to bookmark your site and keep checking for brand new information.