Det er 100 år siden Leicas første kamera så dagens lys, og Leica bruker oppmerksomheten til å lansere et helt nytt system med et helt nytt og ganske annerledes kamera – Leica T. Fotografi har tatt en første titt på nykomlingen.
Leicas første system var Leica II-serien med utskiftbar optikk og skrufatning. Så kom M-systemet med rammesøker og bajonettfatning, som fortrengte skrufatningen. Senere fikk Leica-fansen speilreflekssystemet R, som avgikk ved døden for noen få år siden, da Leica med S-systemet lanserte mellomformatsystemet som minner mest om et profesjonelt småbildekamera.
Og i år, rett før Leicas 100-årsmarkering, som altså Leica T – et moderne speilløst system med utskiftbar autofokusoptikk, avansert design og dristig brukergrensesnitt.
Det er Audis designavdeling som har bidratt til designet av selve kamerahuset. Leica T er frest ut av én massiv aluminiumsblokk, og kameraet har svært få deler og skjøter som ses fra yttersiden. Det er også nesten uten knapper og ratt. Utsiden av huset har bare skjerm, et deksel for USB-kontakt og minnekort, to tommelhjul som har ulik funksjon alt ettersom hvilken funksjon de trengs til, utløserknappen med strømbryter rundt, en nedfellbar blitz som spretter opp av huset, og en dedikert rød videoknapp. På undersiden sitter batteriet, som har batterilokket integrert.
Skjermen
All betjening handler om skjermen. Det er en meget stor skjerm, den er høyoppløst og gir svært god bildevisning, og det er en aktiv pekeskjerm som har hentet det meste fra smartmobiler og nettbrett. Den 3,7” store skjermen er delt inn i ruter, der hver funksjon har fått sin tilmålte plass i sin egen rute. Betjeningen skjer altså med pekefingeren, og skjermen har god respons. Her er det bare å bruke erfaringen med nettbrettnavigering.
Noen av funksjonene slås av og på med et klikk – som f.eks. når du bytter mellom manuell og automatisk fokusering. Andre funksjoner skifter mellom flere alternativer – som når du skifter mellom JPEG Fine, JPEG Superfine, evt. kombinert med RAW (DNG-format). Hvis du vil ordne funksjonene i en annen rekkefølge, kan du prioritere dem etter eget ønske.
Selve kameraet er spesielt. Enklere og med færre deler er det nesten ikke mulig å gjøre det. Kamerakroppen er frest ut av ett stykke aluminium, akkurat som Apples bærbare Unibody laptop-maskiner. Deretter pusses aluminiumsemnet for hånd. Hele prosessen tar 45 minutter og du kan selv se hvordan det foregår i denne videoen som Leica har kalt «The Most Boring Ad Ever Made?». Kameraet har en 16 Mp CMOS bildebrikke uten optisk lavpassfilter, som er nær identisk med den vi kjenner fra Leica X Vario og Leica X2.
Hvis du ikke vil være avhengig av å bruke skjermen som søker, må du kjøpe Leicas Visoflex søker med 2,4 Mp oppløsning og innebygget GPS-funksjon. Denne tar Leica hele 4500 kroner for, og når kameraet koster 14.000 kroner, må du altså opp i ca. 18.500 kroner før du kjøper optikk. Vi har sammenlignet skjermen og søkeren ute i sollys, og vil ubetinget anbefale kjøp av søkeren i tillegg, selv om den stikker litt opp og gjør kameraet mindre kompakt. Søkeren kan også vippes opp, nyttig ved f.eks. makro-og stativfotografering. Du får også kjøpt en Leica M-adapter som lar deg bruke M-objektiver (ca. 3000 kr), og en rekke dels fargerike bære- og dekortilbehør.
Kameraet har ikke noe annet grep enn det fremskutte partiet som inneholder batteri og minnekort, men det fungerer helt greit, selv om friksjonen ikke er imponerende. En flott nakkerem i neopren følger med – den har også smarte fester som det er vanskeligere å hekte ting fast i enn på de fleste andre remmer. Rundt utløserknappen sitter strømbryteren, som også spretter opp den innebygde lille blitzen når du fører knappen forbi «On». Blitzen reiser seg relativt høyt, men er som på de fleste kompaktkameraer beregnet som innfyllingsblitz og til motlysbilder på kort avstand.
De to rattene bak kameraet ved tommelen er ved siden av den røde videoknappen, de eneste fysiske betjeningsdetaljene ved siden av utløseren. De har litt ulik funksjon avhengig av hvordan du stiller inn kameraet. Måler du lyset manuelt, brukes de som man kan gjette til å stille inn hhv. lukker og blender. Er kameraet i automatisk modus, brukes de til å stille inn ISO-verdi og hhv. lukker og/eller blender alt ettersom. Ganske greit. Sammen med pekeskjermen kan de også brukes til å navigere i bilder og menyer når du venner deg til logikken. Har du lært å bruke et nettbrett, finner du ut av det.
Ytelsen er på det jevne. Kameraet klarer å skyte 5 bilder i sekundet, og har en normalt kjapp autofokus i godt lys, samt en rask utløserrespons. I svakt lys merker vi at autofokusen trenger mer tid, men dette er normalt for et speilløst systemkamera i konsumentklassen.
Kameraet har også innebygd WiFi og kan fjernstyres fra en iPhone eller en iPad (foreløpig ikke for Android). Brukergrensesnittet er også her intuitivt – dette er ikke bare for avanserte brukere, men for «hvermansen». Leica T-appen er gratis å laste ned. Når bildene er tatt, kan du overføre dem trådløst til en datamaskin, sende dem som MMS eller vedlegg til epost, eller du kan laste dem rett opp til sosiale medier.
Objektiver
Ved lanseringen leverer Leica to objektiver til Leica T, men til høsten kommer to til. De du får nå, er fastobjektivet Summicron-T 23mm f/2 ASPH og standard-zoomen Vario-Elmar-T 18-56mm f/3.5-5.6, tilsv. hhv. ca. 35 mm og 27–84 mm. De er begge autofokusobjektiver med mulighet til manuell fokusering, og både lukker og blender styres fra kameraet. De to objektivene koster hhv. ca 14.800 og 13.300 kroner, og kommer med solblender inkludert. Vi bruker begge objektivene under vår test. De er relativt kompakte, men ikke så små som Leicas fullformat M-objektiver, som bare har manuell fokusering. De to objektivene veier bare ca. 410 g til sammen, mens kameraet veier ca. 384 g. 800 g total for kamera og to objektiver må regnes som et kompakt system. I vår test vil vi også benytte et Leica Summicon-M 50 mm f/2.-objektiv med adapter.
Leica har allerede forhåndsvarslet en vidvinkelzoom og en telezoom som ventes til Photokina. Det er Super-Vario-Elmar-T 11-23 f/3,5–4,5 ASPH vidvinkelzoom og en APO-Vario-Elmar-T 55–135 f/3,5-5,6 ASPH telezoom (tilsv. hhv. 17–35 mm og 80–200 mm). Med Leicas egen adapter for M-optikk kan objektiver med M-fatning brukes manuelt på Leica T med manuell lysmåling og blenderforvalg-automatikk. Her mener vi søkeren er absolutt nødvendig for å sikre korrekt fokus.
Dessverre har ikke Leica lagt inn noen form for bildestabilisator, hverken i kamera eller optikk. Kameraet har en såkalt «digital bildestabilisering», både til stillbilder og video, men til stillbilder virker denne bare med JPEG-filer, og er ikke like virkningsfull som de mekaniske og optiske bildestabilisatorene.
Oppsummering
Leica T er på mange måter et nyskapende kamera, både i konstruksjon og bruksmåte. Det virker svært solid og presist bygget – noe annet forventet vi heller ikke. Det tar litt tid å venne seg til det, men ikke mer enn å venne seg til en smarttelefon. Ved første gjennomgang av bildene ser vi at kameraet tar svært skarpe og som regel veleksponerte bilder, og særlig den lille 23-millimeteren virker som et suverent objektiv.
Men gratis er en Leica ikke – heller ikke Leica T. Objektivene – som bygges i Japan under Leicas kontroll – koster hver for seg like mye som kameraet, og Leica hevder at de er bygget etter eksakt samme kvalitetesstandard som de tyskbygde objektivene. Likevel koster det langt mindre enn å kjøpe Leica M, og den typiske Leica T-bruker vil neppe heller være ute etter et så manuelt og «gammeldags kamera» som Leica M. De to systemene henvender seg nok begge til kvalitetsbevisste kunder som er villige til å betale for kvalitet, men de henvender seg nok også til veldig forskjellige typer fotografer.
Fotografi kommer med full test av Leica T i nr. 4 – 2014, som leveres i månedsskiftet juni/juli.
