Fotograf Morten M. Løberg har fått atelierleilighet og kunstnerstipend, og har flyttet til Paris. Der skal han bo og arbeide på Cité Internationale des Arts fram til september. Hver helg skriver Morten reisebrev fra Paris her på Fotografi.no. Prendre plaisir!
Studioet mitt i Paris ligger like ved Seinen og Île Saint-Louis, som er en liten stille oase midt i elva. De smale gatene er nesten bilfrie. Da jeg ruslet nedover Quai d´Anjou en søndag formiddag syntes jeg å dra kjensel både på gatenavnet og utsynet mot Seinen – og ganske riktig: Den lille gata ble grundig dokumentert av den franske fotografen Eugène Atget for drøyt hundre år siden.
Atget satte seg fore å fotografere “det opprinnelige Paris” før mye av bebyggelsen ble revet til fordel for brede avenyer og mer moderne bygg. I ettertid har Atget fått et – etter min oppfatning – litt velvillig, men noe malplassert kunstnerstempel. Mange av bildene hans er utrolig fine og stemningsfulle – og bildene av utstillingsvinduer med utstillingsdukker og refleksjoner av gata utenfor hadde surrealistiske kvaliteter, i hvert fall i følge Man Ray – men han var først og fremst en dokumentarfotograf. Store deler av produksjonen hans bærer visse preg av hastverksarbeid.
Eugène Atget, som var født i 1857, livnærte seg til å begynne med som skuespiller i en omreisende teatertrupp. Han måtte gi seg med dette fordi han pådro seg en betennelse på stemmebåndet, og han forsøkte seg i stedet som maler, men uten suksess. Rundt 1890 etablerte han seg som fotograf i Paris, og til å begynne med fotograferte han mest på oppdrag for kunstnere, arkitekter og scenografer. Noen år senere begynte han å interessere for å dokumentere de store endringene som skjedde med bygningsmassen i Paris, og i 1906 ble han engasjert av Bibliothèque historique de la ville de Paris til systematisk å fotografere de gamle delene av byen.
Atget fotograferte tusenvis av bilder mellom 1897 og helt fram til han døde i 1927. Og ikke alt han fotograferte har måtte vike for den “nye tid”, i hvert fall ikke her ute på Île Saint-Louis.
