Fredrik Skavlans intervju av rockefotografen Anton Corbijn får strykkarakter av norske fotografer – og andre!
Norske fotografer var ikke nådige på Facebook i går kveld etter at Skavlans intervju med Anton Corbijn var sendt på NRK fredag kveld. Corbijn var invitert til Skavlan i forbindelse med at Fotografiska i Stockholm presenterer Corbijns bilder. Han er kjent for blant annet sine bilder av Metallica og U2.
Skavlan åpnet intervjuet med å spørre Corbijn om hans fotografiske teknikk. Alle som kjenner Corbijn måte å fotografere på vet at han ikke vektlegger teknikk i det hele tatt og jobber svært enkelt, uten ekstra lys og gadgets. Han benytter et Hasselblad-kamera og film, ferdig med det. Teknikk er på en måte ikke noe tema.
“Jeg skjønner ikke at det er mulig å pjatte så mye og intetsigende når du har en av verdens desidert beste fotografer i studio. Utrolig at Skavlan ikke klare å komme med noe nytt til torgs”, skriver Trond Heggelund i en kommentar på Facebook.
“Ja fy faen så dårlig! Bruke tiden til tullespørsmåla til Harakd Eia. Og det eneste interessante spørsmålet som ble stilt ble avfeid med en vits fra Skavlan”, kvitterer Paal Audestad.
“Det mest sjokkerende var vel at vi ikke fikk vite en d… om hva utstillingen hans går ut på. Solid enig med deg Paal, her glapp en unik mulighet. Og så åpne intervjuet med Corbijn med å snakke teknikk. Kanskje den fotografen som er minst opptatt av det av allle”. (Frode Pedersen)
“Så kun på Skavlan fordi Corbijn var gjest. Helt meningsløst intervju” (Gisle Hannemyr).
“Will you take my picture?”
Corbijn er en veldig ujålete, nesten beskjeden fyr som ikke liker å eksponere seg, men som er en av verdens dyktigste fotografer. Det krever etter min mening en annen tilnærming av en intervjuer. Eller et helt annet program. Og intervjueren må vite hva man snakker om.
La meg dele en historie fra Nordic Light for noen år tilbake da Anton Corbijn var en av de inviterte gjestene. Kona mi og Anton hadde en hyggelig passiar på veien over, og mens jeg sto på dekk kom de to plutselig ut fordi Anton hadde sett seg selv i speilet ved rekka på skyssbåten. “I have an idea. I want you to take my picture. I will stand so I see you in the mirror and you photograph me in the mirror”. sier han. Til kona mi! Enda det er jeg som er fotografen av oss to! Så kona mi fomla fram sin gamle Nikon D70 og tok portrettet av Anton – en av verdens mest profilerte rockefotografer. Og bildet ble jo riktig bra, det.
Tips fra Arnold Hoddevik på Facebook: Kanskje det her kan vere noko å sjå på – Anton Corbijn på nært hold i NRK2: http://www.nrk.no/nett-tv/
Kanskje det her kan vere noko å sjå på – Anton corbijn på nært hold i NRK2: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/667383/
Så nettopp på Skavlan ettersom Anton Corbijn var gjest der. Jeg skjønner ikke at det er mulig å pjatte så mye og intetsigende når du har en av verdens desidert beste fotografer i studio. Utrolig at Skavlan ikke klare å komme med noe nytt til torgs. Ja bortsett fra at dyktige Corbijn holder fotoutstilling i Stockholm. Her ser du hva Corbijn er god for. Han har tatt bilder av alle mine favoritter – Miles Davis (bildet), U2, Depeche Mode, Clint Eastwood, Tom Waits, Joy Division, REM, Metallica, Lou Reed, Leonard Cohen, Rolling Stones, Bruce Springsteen osv … får du ikke nok så ta en titt her http://www.corbijn.co.uk/
Dette var så sørgelig av Skavlan. Ble rett og slett sur da Skavlan sa at nå var programmet over. Null respekt !!
Ja fy faen så dårlig! Bruke tiden til tullespørsmåla til Eia. Og det eneste interessante spørsmålet som ble stil ble avfeid med en vits fra Skavlan.
Kveldens opptur: Corbijn annonseres som gjest på Skavlan. Kveldens nedtur: Skavlans intervju med Corbijn…
Forstår ikke problemet, Corbijn er da ikke bare fotograf, han er også et menneske..intervjuet og settingen var helt ok, det så til og med ut som han hadde det helt hyggelig!
Jeg ser ikke Skavlan, men jeg er likevel enig. Anton bør man virkelig behandle som folk.
Corbijn er en veldig ujålete, nesten beskjeden fyr som ikke liker å eksponere seg, men som er en av verdens dyktigste fotografer. Det krever etter min mening en annen tilnærming av en intervjuer. Eller et helt annet program. Og intervjueren må vite hva man snakker om. Du kan ikke vite mye om hvordan Corbijn jobber når det første spørsmålet dreier seg om fototeknikk. Men all ære til Fotografiska i Stockholm som fikk “solgt” inn Corbijn på Skavlan.
Jeg kjente ikke til denne mannen før nå i kveld og i Skavlans konsept var det vel OK. Jeg vet nå hvem han er og det er da noe.
Selv som introduksjon så var Skavlan-innslaget med Corbijin elendige greier.
Så kun på Skavlan fordi Corbijn var gjest. Helt meningsløst intervju.
Men Corbijn fikk jo sagt noe interessant sjøl da. Som at han planlegger lite og ikke drasser med seg stativer og lysutstyr, men jobber på feelingen og gjør tekniske “feil”. Men han har jo Hasselblad, da..
Intervju? Corbijn ble Skavlans cred-staffasje, og Fredrik bommet grovt. Denne gangen også…
…og hvorfor ikke vise noen flere bilder av ham og høre historien bak bildene?
Han fremstod ihvertfall ikke som verdens mest spennende fra det utvalget av forslitte og livløse 1980-talls bilder de viste der.
Åh kjære…Han er en fantastisk fotograf med rå og legendariske bilder som er i fagbøkene og lærerbøkene mine. Gørfin fyr!
Du forventer deg for mye av Skravlan-konseptet. Noen minutters lettbeint samtale, uten krevende spørsmål, og gjerne litt slarving gjestene imellom. Det er heller regelen enn unntaket at disse samtalene blir noe interessante. Det avhenger helt på om intervjuobjektet klarer å snu det til en interessant samtale, sjøl.
Atle: Jeg forventer litt mer enn at to halvdårlige komikere skal få styre samtalen med tullespørsmål. Uansett, Corbijn er full av spennende historier om bildene sine. Et par av dem hadde gitt en morsom lettbeint samtale. Nå ble det eneste spørsmålet som var interessant (om han har noen svenske favorittfotografer) avfeid med en vits fra Skavlan.
Er helt enig i det meste som er sagt, men vil legge til at han primært er en Leica-fotograf selv om han også har benyttet et Hasselblad. 😉
Vel vel, husk at vi fotografer ikke er så interessante for folk flest som vi håper vi er. Skavlan ses av over 1 million svensker, og spørsmål om hans fremragende teknikk med TriX og Oriental Seagull (RIP) og lith-fremkaller (for dere som undervurderer hans teknikk) er bare ikke interessant for Gitta på gatan. Harald stilte i så måte et perfekt spørsmål: om hårklippen til Metallica. Er man interessert i Corbijn, finner man det man trenger annetsteds. Men det var noen som hadde det gøy med min Hasselblad i backstage-gangene etterpå……
Bjørn, jeg tror 1 million svensker hadde vært mer interessert i å høre Corbijn fortelle om sin utstilling i Stockholm, og hvordan det er å portretere med verdens mest kjente mennesker, enn pjatt fra to typer som har et program på Norsk tv.
Er dere overasket? Er det første gang dere ser “Først og sist”? Husker for mange år siden da soullegenden Solomon Burke var gjest. Det virket som Skavlan ikke visste hvem han er, og konsentrerte spørrsmålene sine rundt at han hadde så mange barn. Skavlan er en fantastisk vitsetegner. Skulle ønsket han ville bruke mer av tiden sin på det. Men Bjørn har vel et poeng. Programmet skal være et slags talkshow i dansebandformat. Utrolig nok er det noen ganger fantastisk bra. Men det er stort sett når gjestene selv tar kontrollen. Synes uansett det var gøy at en fotograf ble funnet verdig for showet.
”Skavlan åpnet intervjuet med å spørre Corbijn om hans fotografiske teknikk. Alle som kjenner Corbijn måte å fotografere på vet at han ikke vektlegger teknikk i det hele tatt og jobber svært enkelt, uten ekstra lys og gadgets. Han benytter et Hasselblad-kamera og film, ferdig med det. Teknikk er på en måte ikke noe tema.” – Hva så med oss som ikke kjenner Corbijn???? Unnskyld meg, men det høres litt vel overlegent ut!
Jeg kjener Corbijn godt nok til å vite at han ikke er opptatt av teknikk, og da mener jeg at det er en dårlig åpning av et intervju å spørre om teknikk når intervjuobjektet ikke synes dette er vesentlig. Det vitner etter min mening om at Skavlan ikke visste noe særlig om Corbijn på forhånd, utover det du får gjennom en kjapp briefing fra en researcher rett før sending. Det er selvfølgelig interessant for de som ikke kjenner Corbijn at hans jobber svært enkelt, uten ekstra lys og staffasje – men intervjuet kom vel litt skjevt ut. Jeg har opplevd Corbijn med mye høyere trivselsfaktor enn med Skavlan – men da snakket vi om fotografi, ikke utroskap, løgn, hasj eller sexkjøp.
For meg, som bare er en glad amatørfotograf, og som ikke kjenner Anton Corbijn, var dette artig å vite. Men forventningen var kanskje ikke så høy heller. Det er en bred del av befolkningen som ser Skavlan, og man kan ikke forvente at alle vet nok om de enkelte mennesker som intervjues. I et program på ca. 1 time og med 7-8 personer, klipp og musikk, blir det vel ikke den mest dybdeborende journalistikk. heller. Nytteverdien i Skavlans programmer generelt er vel dypest sett heller liten. Men Skavlans program og ditt innlegg har gjort meg veldig nysgjerrig på Anton Corbijn. Så nå vil jeg kose meg med “Anton Corbijn på nært hold”, som jeg opptok for lenge siden, og ikke fikk sett. Og hvem vet, kanskje jeg også tar til meg litt lærdom:o)))
Bra PR. La oss heller dra til Stokholm på utstilling!
Ok, dette ble ekstremt navle-sutrende. Alle vet hva programmet Skavlan dreier seg om, og at det deltar flere gjester som samtaler. At Bård kjente til Metallica-historien, vil jeg si var griseflaks for episodens dynamikk. Hva angår Corbijn’s teknikk, tror jeg dere alle er på grundig villspor (du også Morten, selvom du mener du kjennere han godt nok til å vite at han ikke bryr seg om teknikk, og “staffasje” som lys og rekvisitter). Dette er mytologi og passe naivt. Alle har vel sett U2’s fargebilder med store lyssettinger, for ikke å snakke om staffasjen når han kler opp Rolling Stones og U2 som transvestitter. Eller en hodeskallesminket Damien Hirst…..
La meg forklare litt om teknikken hans: Jeg fotograferte Corbijn i London i 1995, i hans studio, dagen etter Kurt Cobain døde. Jeg fikk sågar se de siste kontaktkopiene av Nirvana, og Corbijn var svært preget. Som min første og største helt, var jeg manisk i min søken etter hvordan han fikk til de deilige printene: Mye sverte, mye hvitt, og sprukne gråtoner i mellom, med den fersken-fargen han ble kjent for (Peach-colored er en annen fotografs betegnelse på fargen, for den er ikke sepia, som så mange påstår).
Så, jeg dro sporenstreks til labben han bruker i London med filmen, og sa jeg bare “kunne vente rundt” mens fremkallingen pågikk. Etter tilsynelatende hvileløs vandring rundt i lokalene, hadde jeg funnet Corbijn’s hemmelighet, via fremkallertanker og papirbunker etc.
Industrispionasje altså. Vi snakker TriX (eksponert på…….næh, glem det), Oriental Seagull papir fremkalt i (næh…..) med billigste og giftigste lith-fremkaller, ulovlig i Norge. Jeg måtte importere fra Øst-Europa selv…..2 sorte dunker med ren gift. Hermegåsa, javel, men jeg lærte meg ihvertfall en teknikk av prosessen.
Og, han er jo glad i riktig lys da, om man har fulgt med i timen. Dette er altså litt av TEKNIKKEN han altså ikke er så opptatt av…….Den som gjorde han særpreget og dyrest i verden.
Om de nye portrettene mine fra torsdag blir ok, poster jeg det gamle og det nye på Blender 8 snarlig. Tatt med Hasselblad og TriX, uten lys og staffasje. Begge ganger. Helt uteknisk altså.
Og Skavlan, det kommer nok flere gjester der også, som det kommer til å sutres om.
1 million mennesker kan ikke være helt enige og sys puter under. Selv har jeg internett for videre industrispionasje.
Snakkes da!
Bjørn Opsahl
Enig, Bjørn. Du vet helt klart mye mer om Corbijns teknikk enn meg. Så da er det kanskje mest et ønske fra Corbijns side om å framstå som lite opptatt av dette. Tips meg hvis du legger ut noe på Blender 8 så lager jeg en lenke fra saken til Blender 8…
http://www.facebook.com/photo.php?v=10151157224225705&set=vb.297769286916192&type=2&theater
Er det ikke vanlig at fotografer ikke ønsker å snakke om teknikk?
For meg virker det Corbijn sier i intervjuet med Skavlan, om at han ikke forbereder seg osv, nettopp virker som en bevisst metode, en teknikk. Å benekte at man har en bestemt teknikk kan jo være et forsøk på å fremstå mer som kunstner enn håndverker. Når jeg ser bildene til Corbijn, for eksempel av U2, så får jeg i hvert fall inntrykk av en veldig teknisk bevisst og metodisk fotograf. Ellers ville han vel neppe få det uttrykket i fotografiene sine som gjør at U2s Bono kaller Corbijn for “High Contrast Man”, eller hva det nå var.
Når det gjelder Skavlan-intervjuet så jeg ikke på det før etter denne debatten oppstod. Det var et kort intervju hvor han ble spurt om både det ene og det andre. Helt greit i den sjangeren Skavlan opererer. Det som kanskje mest av alt forundrer meg, er at så mange hadde forventet så mye mer av dette programmet. Dere kan umulig kjenne til Skavlan-stilen fra før.
http://www.repeatfanzine.co.uk/Rants/Penniesmith.htm
Skavlan = Talkshow. Ikke forvent at du kjenner han etter et slikt intervju. Se heller dokumentaren om Corbjin på NRK2. Enkelt og greit. Denne saken er like unødvendig som mokkamann-opplegget.