Lokale ildsjeler ønsket å arrangere noe større enn det lokale sykkelrittet. De kontaktet A.S.O., som arranger blant annet Tour de France og Paris-Dakar. De fikk tyve minutter på å presentere sin idé om Arctic Race.
Idéen var først å arrangere et nasjonalt ritt, men ambisjonene vokste raskt. På mirakuløst vis ble det et møte med den internasjonale sportsarrangøren, og turen gikk snart til Frankrike for å lufte idéen. Det ble full klaff, og i år ble Artic Race arrangert for første gang.
– Det skjer mye spennende i Nord-Norge, og jeg trives veldig godt med å jobbe med både folk og landskap her oppe. Jeg ble kontaktet av folkene som var involvert i Arctic Race, og jobben var i utgangspunktet et vanlig kommersielt oppdrag. Jeg ble hyret inn fordi jeg kjenner både landsdelen og landskapet godt. Arrangørene hadde egne sportsfotografer til å dekke den biten, så de ønsket at jeg skulle levere bilder som også viste landskapet rundt rittet, sier Trym Ivar Bergsmo.
– Store sportsarrangement blir jo ofte en folkefest. Hvordan var det lokale engasjementet?
– Det var helt fantastisk. Folk stilte opp som frivillige, og under rittet var det folk nesten over alt. Ved innspurten i Harstad var det en 6 kilometer lang sløyfe som ble kjørt fem ganger før målpassering, og det var folk langs hele denne traseen. Syklistene hadde ikke opplevd maken.
– Hvordan var vurderingen i ettertid, blir det flere ritt i fremtiden?
– Arrangørene planlegger langt frem, de var så fornøyd at de ønsker å arrangere i tre år først, men håpet er at det skal bli permanent. Klimaet i Nord-Norge om sommeren passer godt for rytterne, og det nordnorske landskapet skaper en spektakulær ramme for arrangementet.
– Hvordan var det å være med som fotograf?
– Det var en litt anderledes jobb og en fantastisk opplevelse. Jeg skulle dekke rittet kontinuerlig, så leveringstempoet var høyere enn jeg er vant med. Men samtidig skulle bildene være mer dvelende, og fange stemninger og landskap. Jeg skulle også fortelle historien om livet rundt rytterne. Jeg synte det var kjempegøy å jobbe med landskap på denne måten, og jeg ble presset til å levere mye på kort tid. Jeg tror ikke jeg tok dårligere bilder av den grunn, men jeg ble tvunget til å jobbe mer fokusert og hele tiden ta raske avgjørelser. Et ritt varer tre til fire timer, og da er det den tiden du har tilgjengelig. Man må utnytte alle lysglimt, man må være 100% fokusert.
– Blir det flere oppdrag?
– Det var mange hundre frivillige som holdt hjulene i gang, og folk jobbet i månedsvis for at alt skulle fungere optimalt. Jeg kunne godt tenke meg å få jobbe med disse menneskene igjen. Det var en fantastisk gjeng av frivillige som ga alt for å skape en fin opplevelse for andre. For meg var det inspirerende å jobbe i et slikt miljø. Finner vi en løsning i fremtiden, så er jeg med.