Øyvind Hjelmen begynte tidlig å interessere seg seriøst for fotografi. Allerede på 1970-tallet ble han ansatt ved skipsverftet Aker Stord som offset-operatør på hustrykkeriet og som en del av opplæringen fikk han være med Aker Stords faste fotograf i hans arbeid, blant annet i mørkerommet, og ble varig fascinert av å se bilder komme til syne i ei skål med framkaller.
Øyvind overtok etter hvert jobben som fotograf ved Aker Stord, og var ansatt her til han ble rasjonalisert bort i 2000. Øyvind, som livnærer seg som selvstendig næringsdrivende fotograf med Stord som base, gjør naturligvis opptak i farger når han jobber på oppdrag for reklamebyråer eller oppdragsgivere i offshore- eller oljeindustrien. Portretter og bryllupsbilder insisterer han derimot på å fotografere i svarthvitt. Det er uansett det personlige uttrykket, i svært små bildeformater, som er hans varemerke.
– Jeg lagde bilder i 12×12 cm i flere år, og benyttet meg av dette formatet da jeg stilte ut første gang i 1997, forteller han. – Jeg gjorde det samme da jeg stilte ut separat i 2000, og jeg fikk noen tilbakemeldinger på at noen av bildene kanskje kunne vært litt større. Jeg prøvde, men syntes ikke det fungerte. Så jeg gikk motsatt vei, og laget de i 10×10 cm. Jeg fikk de samme reaksjonene, kanskje bildene kunne vært litt større? Jeg laget de i 7×7 cm i stedet, og der er jeg nå.
– Jeg jobber veldig bevisst med form og komposisjon for at det skal passe til det lille formatet, fortsetter han. – Det er jo gjerne slik at bilder fungerer godt i enten veldig lite eller veldig stort format. Det passer ikke meg som type å lage store bilder. De mindre formatene gjenspeiler meg bedre. Store formater roper så høyt. Det er mye støy i store reklamebilder og i mye av kunsten i dag. Jeg er ikke særlig trendy, avslutter Hjelmen.
Artikkelen er en kortversjon av artikkelen som ble presentert i Fotografi nr. 2/2004.
