Etter en rekke system- og kompaktkameraer med tydelig Leica M-stilpåvirkning har Fujifilm lansert det som må kalles en ny toppmodell: X-T1 med tradisjonell speilrefleksdesign. Fotografi har testet kameraet.
Med sitt X-system har Fujifilm allerede imponert med egen teknologi. Den innovative hybridsøkeren som kombinerer optisk og elektronisk søkerbilde, X-Trans CMOS-brikken med sin naturlige gjengivelse og svært gode bildeoppløsning, og en rekke fremragende objektiver med tillitvekkende byggekvalitet og mange med god lysstyrke.
Om de begynte med kameraer som henvendte seg til det smale kvalitetsbevisste markedet, beveget de seg nedover til «folk flest» med rimeligere og enklere kameraer og objektiver, uten å gi slipp på særpreget til sitt X-system. Nå er de på toppen igjen, med et kamera som minner om Contax’ speilrefleksdesign. Det er likevel mindre, og noe speil finner du ikke i Fujifilm X-T1. Derimot finner du det som må være den hittil beste elektroniske søkeren som er laget.
Vi har prøvd X-T1 en periode sammen med den lyssterke 23 mm f/1,4 og kitzoomen 18–55 mm f/2,8–4 OIS.
I bruk
Allerede når du tar opp kameraet, merker du at det er bygd av solid gods, og har mekanikk av høy klasse. Her er detaljene viktige, Fujifilm har tydeligvis ønsket å lage et kamera som skal være godt å bruke og føles pålitelig. Kameraet er da også godt værbeskyttet, for første gang i X-serien, men for virkelig værbeskyttelse må du bruke ett av de nye værbeskyttede objektivene Fujifilm kommer med i år. Det er tre av dem: XF 18-135mm f/3,5-5,6 R OIS WR, XF 16-55mm f/2,8 R OIS WR, og XF 50-140mm f/2,8 R OIS WR.
Grepet er OK, selv om enkelte vil skaffe seg det ekstra grepet som gir både vertikalgrep og litt mer substans. Her er solide og tydelige knapper og ratt for de fleste primærfunksjoner og mange sekundærfunksjoner, for her er også flere programmerbare knapper. Vi skulle gjerne sett knappene noe større og med enda bedre respons, og særlig fireveisbryteren ved tommelen bak på kameraet føles fiklete. Under vår test brukte vi hansker en del av tiden, og det var ikke enkelt med dette kameraet. Kanskje et nødvendig offer pga. den kompakte størrelsen, men her er det forbedringspotensial tross de øvrige kvalitetene.
I tillegg til designet er de største nyhetene til X-T1 en helt ny søker og et forbedret hybrid AF-system med både faseregistrerende og kontrastfølsom autofokus.
Søkeren er nå en midtstilt 2,36 Mp OLED-søker med fremragende optikk og en gjengivelse med 0,77x forstørrelse. Det er både den største søkeren på markedet, også sammenlignet med Nikon og Canons fullformatkameraer, og den hittil raskeste elektroniske søkeren. Du skal være ekstremt følsom for å merke noe forsinkelse, og selv med bevegelig kamera eller bevegelige motiver, er det virkelig nær å se en optisk søker.
Søkeren er ikke optisk, men Fujifilm har lagt inn en godbit også her: du kan velge å se både normalt søkerbilde og digitalt splittbilde med fokus «peaking» på samme tid.
Ytelsen er også den beste hittil på et Fujifilm X-kamera. Riktignok stopper lukkeren på 1/4000 sekund, men kameraet klarer nå 8 bilder i sekundet, også med følgefokus. Det er mer enn hederlig. Autofokusen er litt mer variabel. Den varierer nemlig med blender og lysinngang og det ganske synlig. Faktisk er AF raskere i mindre lys enn i godt lys. Det virker som om den fysiske nedblendingen også påvirker hastigheten fordi lamellene skal flyttes mer. Autofokusen er også tregere ved teleposisjon enn vidvinkel på kit-objektivet.
Utløserforsinkelsen er derimot meget god. Rundt 0,066 sekunder er mer enn respektabelt. Resten av kameraet føles også svært kontant i responsen.
Her er ikke innebygd blitz, men det følger med en liten innfyllingsblitz. Kameraet har dessuten X-kontakt på fronten, hvis du trenger det til blitzanlegg.
Etter hvert har Fujifilm fått et hederlig utvalg objektiver på plass. Utvalget teller nå 12 objektiver og det er varslet ytterligere fem i løpet av 2014 og 2015. Hele 7 av de nåværende objektivene er faste brennvidder, og de fleste med svært god lysstyrke. Den som kjenner Fujifilm, vet at de er store på optikk i Japan, og ellers i verden, ikke minst til TV og video. De objektivene vi har testet har også hatt meget bra ytelse, og de fleste er mekanisk veldig solid bygd.
Videoopptakene er også forbedret, takket være Full HD nå med 60 progressive bilderuter i sekundet og datastrøm på 36 Mbps. Som første kamera støtter også Fujifilm X-T1 den nye SDXC UHS-II-standarden. Vi testet kameraet med et Toshiba Exceria Pro-kort med oppgitt 260 MB/s lese- og 240 MB/s skrive-hastighet.
Bildekvalitet
Viktigst er likevel bildekvaliteten, og her får vi ingen overraskelser. Vi er vant med høy bildekvalitet fra Fujifilms X-Trans CMOS-brikker, og X-T1 følger opp.
Ikke alt som har med bildekvalitet å gjøre kan måles, og noe av det vi setter mest pris på i Fujifilms bilder er den stoffligheten og naturlige, filmaktige gjengivelsen, både i fargebilder og i sorthvitt. Det kan vi ikke måle. Men også målingene er svært gode. Bildebrikken har en nominell oppløsning på 16 megapiksler, men pikselkvaliteten, selv i JPEG som vi og alle seriøse tester måler, er preget av rene piksler uten det kunstige som kan tre frem når bildene forvrenges digitalt. Nå må det sies at etter vår smak har Fujifilm gått litt langt med å oppskarpe bildene i standardkvalitet JPEG. Det gir litt moiré som kan unngås ved å justere skarpheten ned i kamerainnstillingene. Når vi fotograferer i RAW, unngår vi også det, og kan kontrollere detaljene og tonene enda bedre. En gledelig nyhet er at Adobe har oppdatert Camera RAW med meget gode profiler for Fujifilms X-trans-CMOS, inkludert X-T1, og samtidig har lagt inn støtte for Fujifilms utmerkede filmsimuleringer i kameraprofilene – som «Provia», «Velvia» osv.
Kameraet utmerker seg med svært god dynamikk på de laveste ISO-trinnene, og dynamikken holder seg relativt høy ved alle følsomheter. Tilsvarende er det med bildestøy, som nesten ikke flytter seg opp over det målbare til og med ISO 3200. Fra og med ISO 6400 kan støyen sees, men blir aldri irriterende. Selv ved ISO 25600 er bildene høyst brukbare til det meste dersom du tåler litt korn eller gjør litt enkel støybehandling.
Videokvaliteten er faktisk bra, men vent ikke noe dedikert videokamera. Fremdeles vil du se sideveis forvrengning («rolling shutter») med raskt bevegelige motiver, som hos nesten alle andre kameraer.
Konklusjon
Fujifilm X-T1 er teknisk og bruksmessig en vinner. Det er bilde- og ytelsesmessig blant de aller beste kameraene vi har prøvd, og Olympus OM-D E-M1, som vi anså som fjorårets beste kompakte systemkamera, har fått hard konkurranse. Olympus har litt bedre ytelse, Fujifilm litt bedre bildekvalitet – men kan ikke matche Olympus’ suverene bildestabilisator.
Spørsmålet er om X-T1 også blir en kommersiell vinner. Det er det publikum som avgjør, men skal Fujifilm gjøre det, er det dette kameraet de vinner med. Flere vil føle seg hjemme i den tradisjonelle speilrefleksdesignen, ytelsen er bedre, ikke minst autofokus, og bildekvaliteten er formidabel.
Nå er ingenting perfekt, og skal vi ønske oss forbedringer fra Fujifilm, så er det litt kraftigere knapper og klart bedre fireveis navigasjonsknapper. Kameraet tåler norsk vinter, og vi skulle gjerne brukt det med hanskene på. Det hindrer likevel ikke at Fujifilm X-T1 er et kamera vi sterkt kan anbefale.
Comments are closed.