Hva skal fotobransjen med Photokina?

Neste år går en ny Photokina-messe av stabelen. Kanskje vil verdens største fotomesse gi oss flere svar.

Har Photokina utspilt sin rolle? I morgen åpner Photokina dørene for 33. gang. Siden 1950 har Photokina vært verdens viktigste møteplass for fotoindustrien, og det selv om en forsvinnende liten del av denne industrien nå er europeisk.

Photokina samler stadig flere mennesker, men med stadig færre nyheter spør mange hva som er vitsen. Foto: Toralf Sandåker.
Photokina samler stadig flere mennesker, men med stadig færre nyheter spør mange hva som er vitsen. Foto: Toralf Sandåker.

Opprinnelig var Photokina stedet der produsentene møtte kundene, både importører og brukere. Men messen har også vært stedet der nye ideer og teknologier får prøve seg i møte med publikum. Besøkstallene har vokst jevnt, også gjennom krisetidene, og satte ny rekord ved forrige messe i 2012 med ca. 185.000.

Men antall leverandører har gått ned de siste årene, og de profesjonelle besøkende blir færre. Nye ideer og nye produkter blir det færre og færre av, og når nye produkter lanseres, er det ofte med bare kosmetiske endringer. Samtidig opplever bransjen en økonomisk nedgang vi må langt tilbake for å finne maken til. Kommer ide- og produkttørken av at bransjen under ett taper penger? Eller kommer den økonomiske tilbakegangen av ide- og produkttørke?

Det er noe av det vi ønsker å finne ut i løpet av Photokina. At noe må skje hvis ikke nedoverbakken skal bli enda brattere, er åpenbart. Og det paradoksale er at interessen for å fotografere og bruken av bilder er større en noensinne. Fotobransjen har rett og slett problemer med å dra nytte av denne interessen. Vi lurer på hvorfor.

Så hva savner vi mest fra bransjen?

Fra kameraprodusentene savner vi evne og vilje til å gjøre det like enkelt å kommunisere med bilder direkte fra kameraet, som fra mobilen. Kanskje med unntak av Samsung har produsentene nærmest overlatt nettbasert bildekommunikasjon til mobilprodusentene. Det er kanskje typisk at Samsung, som er markedsledende på mobiler, også er det mest innovative selskapet når det kommer til nettverksintegrering av kameraer. Men selv Samsung har mye igjen for å gjøre fotografering og bildekommunikasjon så enkelt som det kan være. Mange som har ideer og et blikk for bilder mister lysten i jungelen avv menyer og knapper. De tyr heller til mobilen, der de kan konsentrere seg om motivet, og umiddelbart dele bildene.

Leica-utst_Photokina_2012
De mange fotoutstillingene er som oaser for den virkelige fotointeresserte. Her fra Leicas enorme utstilling med 20 fotografer på forrige messe. Foto: Toralf Sandåker.

Vi savner også seriøs satsning på de kompakte systemkameraene fra de største produsentene, Canon og Nikon. Dette er den eneste delen av kameraindustrien som er i vekst, og med Canon og Nikon med i konkurransen, kunne dette segmentet gitt bransjen ny giv. Av en eller annen grunn ser de ut til å overlate dette markedet fullstendig til de andre. Nikon har rett før messen lansert enda et stort speilreflekskamera, D750. Canon har holdt kortene tett til brystet, men ryktene spår en ny speilrefleks – EOS 7D Mark II.

Både Sony, Olympus, Samsung, Fujifilm og Panasonic har vist at både bilde- og videokvalitet, brukervennlighet og ytelse ikke behøver å ligge noe tilbake for de tradisjonelle og store speilrefleksene. En stadig større andel av de virkelig fotointeresserte har mistet interessen for å bære på seg kiropraktorregninger for å ta bilder, og blitt mer aktive med utstyr de kan ha med seg over alt.

Kompaktkameramarkedet er tapt, til mobilene. Med unntak av noen få avanserte modeller og noen marginale små systemkameraer, har mobilene totalt overtatt markedet for kompakte lommekameraer. Men også det mobilmarkedet er det få av kameraprodusentene som deltar i. Hvis ikke Photokina kommer med noen overraskelser.

Fotohandlerne har kjempet med ryggen mot veggen, og for lengst mistet muligheten til å tjene penger på kameraer – det markedet er det de store vaffeljernkjedene som har overtatt. Men mange fotohandlere – det er ikke så mange igjen – har jobbet godt med å tilfredsstille lojale kunder, med kompetanse, service og gode råd. Problemet er at ikke alle kunder er like lojale. De bruker de gode rådene til å kjøpe der det er billigst – på nett. Priskarusellen har tvunget mange forhandlere til å hoppe av i svingene, og den ensidige prioriteringen av pris har tatt oppmerksomheten bort fra det som gjør en forskjell: produkter og tjenester som får publikum til å gå mann av huse, og stå i kø av andre grunner enn at produsenten har liten produksjonskapasitet.

For i en bransje som i liten grad finner opp nytt krutt, forsvinner entusiasmen både hos produsent, selger og kjøper. Ennå er det mange som er entusiastiske brukere av fotoutstyr, men også de har behov for å fornye seg fra tid til annen. Bransjen er avhengig av at hele kjeden fra konstruktør til selger klarer å gi publikum det de begjærer, og samtidig skikke sitt hus. På sikt nytter det ikke å gjenta seg selv. Skal man forandre verden, må man som kjent slutte å gjøre det som andre har gjort før.

Vi er spente på om Photokina gir oss virkelig nye impulser, eller om det blir nye pakker med samme gamle innhold. Da kan vi i det minste se på bildene – Photokina og byen Køln er full av utstillinger.

www.photokina.com

Tags from the story
One reply on “Hva skal fotobransjen med Photokina?”

Comments are closed.