Slik leser og bruker du histogrammet

Når du fotograferer, får du bildet opp på kameraets bildeskjerm (display). På mange kameraer kan du også få opp et histogram, som er en grafisk framstilling av tonevalørene i motivet.

Histogrammet forteller deg med vitenskaplig presisjon om eksponeringen er korrekt, noe som kan være vanskelig å bedømme ut fra forhåndsvisningen alene.
Et histogram viser motivets gråtoner i 256 trinn fra venstre (svart) til høyre (hvitt). Hvert piksel i bildet har en tonevalør som relaterer seg til ett av de 256 trinnene på skalaen.

Søylediagram

Tenk deg at du tar alle pikslene i bildet med en bestemt gråtonevalør og stabler disse pikslene oppå hverandre. En slik ”stabel” med piksler vil utgjør en av 256 søyler i histogrammet. Et histogram er med andre ord et søylediagram som består av 256 søyler med piksler, i valører fra hvitt til svart.

Dersom søylene i histogrammet danner en grafisk form som «stanger» mot ”veggen” til venstre i histogrammet er bildet ditt undereksponert. Mye bildeinformasjon i mørke partier har havnet utenfor ”ytterveggen” mot svart (tonevalør 0). Hvis histogrammet hadde fortsatt til venstre for ”svartveggen”, ville vi sannsynligvis sett at mye bildeinformasjon har havnet utenfor diagrammet, og i praksis gått tapt fordi alt til venstre for ”svartveggen” blir gjengitt like svart – uten valører. Et bilde med et slikt histogram vil se mørkt ut på skjermen.

For å rette på dette, må du eksponere mer. Bildesensoren i kameraet trenger mer lys for å gi et riktig eksponert bilde. Du kan bruke pluss-kompensasjon for eksponeringen for å lysne bildet og få detaljer også i motivets skyggepartier.

Hvis pikslene i histogrammet ”stanger” mot veggen til høyre, vil de lyseste partiene i bildet bli helt hvite og mangle informasjon. Mye bildeinformasjon har da gått tapt bortenfor tonevalør 255 som er helt hvitt. Hvis histogrammet ser slik ut, må du redusere eksponeringen (eksponeringskompensasjonen må stilles på minus-verdier).

Les også: “Riktig eksponering”.

Når eksponeringen er korrekt, skal pikslene danne en stigende grafisk form fra høyre i histogrammet (tonevalør 0) og avsluttes like før eller ved venstre ”vegg” (gråtonevalør 255).

I bildebehandlingsprogrammet ditt på datamaskinen vil du kunne få fram histogrammet på nytt. For at svart skal bli svart og hvitt skal bli hvitt, ”kniper” du inn eventuelle valører nært svart eller hvitt som ikke har bildeinformasjon. Er det ingen piksler til høyre eller venstre i histogrammet, flytter du markørene under histogrammet inn til det punktet hvor bildeinformasjonen begynner. Dette kalles å «knipe inn» endepunktene. De mørkeste valørene i bildet blir svarte, og de lyseste valørene blir hvite. Tonevalører og kontrast ser riktig ut.

Ikke knip inn endepunktene hvis bildet skal være grått. Et motiv fotografert i tåke vil ha all bildeinformasjon samlet midt i histogrammet. Det finnes ikke helt svarte eller helt hvite valører i bildet. Kontrasten vil bli kunstig høy og mye av tåkestemningen forsvinner om du kniper inn endepunktene.

Les også: “Slik klargjør du bildet for trykk og utskrift”.

More from Morten M. Løberg
Stockholm Photography Week
Stockholm Photography Week er et helt nytt fotoarrangement ved Fotografiska i Stockholm...
Read More
0 replies on “Slik leser og bruker du histogrammet”