Det er ikke så lett å definere når et prosjekt starter, men for Ole Brodersen begynte serien Trespassing med et spesielt bilde.
Ole Brodersen er oppvokst i Lyngør, og tilbrakte mye tid på sin fars seilmakerverksted ved vannkanten. Han er 12. generasjon som vokste opp her, og havet og seilingen har alltid vært en stor del av hans identitet. Og det er nettopp her i skjærgården han har jobbet med serien som ble vist på galleri Qvale.
For Ole er det ett spesifikt fotografi som definerte starten på dette prosjektet; han tok med seg en isoporboks ut på et skjær, og under eksponeringen blåste boksen over ende og brøt med det planlagte uttrykket.
– Slik kom ideen til meg, at naturen skulle ta kontroll selv. Det var nærliggende å bruke området hvor jeg vokste opp og jeg bruker stort sett ting jeg finner rundt i Lyngør. Jeg liker det uforutsigbare, hva jeg finner og hvordan været er bestemmer i stor grad hvordan det ferdige bildet vil bli.
– Titlene dine er veldig beskrivende; ”Rubber and lightbulbs” og ”Cloth, styrofoam, string and anchor” gir liten tvil om hva vi ser på bildet.
– Folk er ofte nysgjerrig på hvordan bildene har blitt til, så jeg ønsket å oppklare dette med en gang ved å fortelle det i tittelen. Da kan publikum bruke tiden sin på å se på bildene, ikke gruble over hvordan de er tatt.
– Bildene viser en sterk tilknytning til naturen. Fortell litt om ditt forhold til havet.
–Lyngør er jo bilfritt så man må stort sett bruke båten til alt. Blant annet måtte jeg tidlig ro alene til skolen, og jeg begynte også å seile allerede da jeg var rundt seks år. Etter å ha flyttet fra hjemstedet mitt og jobbet noen år brukte jeg et år på å seile rundt Atlanteren i en 120 år gammel los-skøyte. Dette ble et vendepunkt, ikke bare for meg, men for alle som var med på turen. Jeg hadde utdannet meg til art director ved Westerdals og jobbet i reklamebransjen i inn- og utland noen år, men etter denne reisen byttet alle gutta om bord beite. Jeg trengte å gjøre noe konkret under turen, så jeg fotograferte mye. Etter endt reise fikk jeg med et av bildene fra turen på Sørlandsutstillingen og forsto da at det faktisk gikk an å leve av fotografiet.
– Du jobber analogt. Hva tilfører dette til prosessen?
– Jeg vil som sagt at naturen og tilfeldighetene skal være en del av prosessen, og der synes jeg at den analoge prosessen passer godt inn. Jeg liker de tilfeldighetene dette tilfører og at hele prosessen fra opptak til print påvirkes av faktorer som er utenfor min kontroll. Har jeg i litt for kaldt vann i kjemien en dag så får det konsekvenser – og så liker jeg at ikke alle kopiene blir helt like.
– Du var assistent hos Dag Alveng, som også jobber analogt og med storformat. Det er noen likhetstrekk her…
– Siden Dag fotograferer alene så tilbragte jeg stort sett det året jeg jobbet der i mørkerommet. Jeg printet store barytt-kopier og det har jeg jo tatt med meg videre. Jeg laget mange kopier for ham, særlig fra Racing-serien.
– Og hvilke bilder får vi se hos Qvale?
– Bildene er et utvalg fra jeg begynte med serien og frem til i fjor. Det er et spenn på fem år, og blant bildene finnes noe nykopiert, noe jeg har lånt fra kunder og noe er plukket fra utstillinger jeg har hatt andre steder.
Utstillingen vises på Qvale galleri frem til 17. april 2016.
