Fotograf Baard Lunde anker Costume-dommen fra Borgarting lagmannsrett til Høyesterett. Er fersk dom i en lignende sak fra Skien gir ikke mye håp.
Kommentar: Morten M. Løberg
Både tingretten og lagmannsretten mente Baard Lundes erstatningskrav mot motemagsinet Costume var for høyt og har fastsatt erstatningen til 10.000 kroner etter at Costume “ga bort” tre av Lundes bilder – fotografert på oppdrag for magasinet – til VG. Det er en mager trøst å få medhold i at bildebruken var ulovlig og at du har krav på erstatning når du i begge rettsinstanser blir dømt til å betale også motpartens sakskostnader. Lunde mener at markedsprisen for de tre bildene er mye høyere, og har altså bestemt seg for å anke dommen inn for Høyesterett.
En fersk tingrettdom i erstatningssaken billedkunstner Eva Kurseth Imer hadde anlagt mot Skien kunstforening føyer seg inn i rekken av erstatningsdommer som viser at vi ikke har “amerikanske tilstander” i norsk erstatningsrett. Kurseth Imer hadde separatutstilling i Skien kunstforening og i løpet av utstillingsperioden ble tre av hennes malerier vesentlig skadet på grunn av herværk. Siden forsikringen ikke dekket herværk, krevde kunstneren at kunstforeningen måtte erstatte de ødelagte bildene. Med utgangspunkt i sin egen prisliste krevde hun 170.000 kroner, melder fagbladet Billedkunst.
I en fersk dom er kunstneren tilkjent 85.000 kroner. Hun har altså ikke vunnet fram med kravet sitt, men slipper å betale motpartens saksomkostninger fordi kunstforeningen ikke ønsket å betale erstatning i det hele tatt, men i stedet restaurere bildene. Så partene må dekke sine egne saksomkostninger. Eva Kurseth Imer sier til Billedkunstneren at hun ikke ønsker å gå videre med saken fordi hele prosessen har vært en stor påkjenning. Så selv om hun ikke sitter igjen med noe direkte tap, blir det ikke rare summen igjen av erstatningen når egen advokatregning er betalt.
Paralellen til Baard Lunde-saken er striden om erstatningens størrelse. Også saken fra Skien viser at det er vanskelig å få gjennomslag for verdifastsettelse basert på skjønn. I utgangspunktet skulle en tro maleren i Skien sto sterkere siden kunstforeningen la ut kunstnerens prististe i lokalene hvor utstillingen ble vist. Men siden kunstneren ikke solgte noe, fant ikke retten det bevist at maleriene faktisk var verd det kunstneren krevet. Kunstforeningen hevdet at de ikke kunne stå som garantist for bildenes verdi, og vant altså fram med dette. Skulle kunstneren kommet noen vei måtte hun i det minste fått en uavhengig verdivurdering av bildene.
Det er ikke sikkert Baard Lundes sak havner i Høyesterett. Det er opp til Høyesteretts ankeutvalg å bestemme om saken tillates fremmet for vår øverste domstol. Skulle ankeutvalget slippe saken gjennom – og det skal vi ikke se bort fra fordi saken reiser noen prinsipielle spørsmål – må retten finne det bevist at verdien av Lundes tre bilder i VG var høyere enn det han til nå er tilkjent i erstatning. La oss derfor håpe at Lunde og hans advokat har mer å fare med enn fotografens indignasjon og hellige overbevisning. Jeg har all mulig sans for at Baard Lunde har et sterkt forhold til begge deler, men jeg er redd engasjementet alene ikke holder i retten.
