Vinter. Mørkt. Kaldt. Sliten og på vei hjem fra jobb. Dugg på bussvinduene. Det er en virkelighet mange kjenner seg igjen i. Det er også tema for den engelske gatefotografen Nick Turpins nye prosjekt.
Tittelen til Nick Turpins serie «Through a Glass Darkly», er tatt fra Korinterbrevet 13:12. Bildene er tatt i løpet av de tre siste vintrene, mellom klokken 17.30 og 19.30, tiden da busspendlerne er på vei fra jobb, hjem til forstedene.
Nick Turpin forteller at han sto på en opphøyd plattform og tok bildene av passasjerene som satt i den øverste etasjen på dobbeldekkerbussene. Passasjerene var bare fire meter unna, men siden han sto i mørke, var han ikke synlig for dem.
– Jeg reiser selv med disse bussene, og bildene minner meg på at grunnen til at jeg tar dokumentarbilder er like mye fordi de lærer meg om mitt eget liv, så vel som andres. Bildene er rett og slett en slags selvportrett, sier fotografen om sitt eget prosjekt.
Passasjerene befinner seg i et slags ingenmannsland, der de er helt anonyme, ikke bare geografisk, men også identitetsmessig. Midt mellom den personen de er på jobb, og den de er hjemme.
