Ernst Schwitters er et spennende stykke historie. Under krigen var han, som tysk fotograf, utstillingsleder i propagandaministeriet til den norske eksilregjeringen i London. Fredsdagen fotograferte han norsk fredsfest blant vaiende flagg på Picadilly Sircus i London.
Ernst Schwitters var tidlig en norgesvenn, men hans liv tok brått en ny rettning da han i 1936 kom tilbake til Tyskland etter en reise til Norge. Det politiske landskapet i Tyskland hadde forverret seg radikalt og Ernst så ingen annen utvei enn å forlate landet for godt. Han reiste til Norge, men måtte snart flykte videre til England da invasjonen også nådde Norge.
Etter krigen skulle Norge bli hans nye hjemland, landet han hadde lagt sin elsk på gjennom gjentatte besøk. Særlig satte han pris på det norske landskapet, som lenge hadde gjort inntrykk på ham. Og nettopp landskapet var lenge hans foretrukne motiv. Hans jobbet likevel også mye med aktfotografering og arkitekturfotografering, og med mer kunsneriske uttrykk.
Schwitters var aktiv i det fotografiske miljøet i hovedstaden, og mottok heder og ære for sitt arbeid. Han arbeidet også som fotojournalist, blant annet for NTB, og var den eneste som fikk fotografere under rettsaken mot Vidkun Qvisling i 1945.
Fotografen Ernst Schwitters ble aldri særlig kjent i sitt hjemland i Tyskland. Han deltok riktignok i mer enn 200 gruppeutstillinger i inn- og utland, men han gjorde aldri noe forsøk på å delta i utstillinger eller konkurranser i sitt gamle hjemland, Tyskland.
Schwitters trappet også etterhvert ned noe av sin egne produksjon for å forvalte sin fars, Kurt Schwitters, kunsneriske arv. Han pensjonerte seg fra sitt kommerielle virke på 70-tallet men fortsatte sin lidenskap for kunst og fotografi. Ernst Schwitters døde i Oslo i 1996.
