Edvard Munch og fotografi

Edvard Munch trekker et stort publikum på Pompidou-senteret i Paris. Aldri har så mange av malerens fotografier vært vist samlet tidligere. (Foto: Morten M. Løberg)

På den store utstillingen med Edvard Munchs bilder i Pompidou-senteret i Paris får vi også en unikt innblikk i Munchs bruk av fotografi.

Edvard Munch trekker et stort publikum på Pompidou-senteret i Paris. Aldri har så mange av malerens fotografier vært vist samlet tidligere. (Foto: Morten M. Løberg)

Det har tidligere vært skrevet bindsterke bind om Munchs forhold til fotografi og også vært hevdet at Munch brukte fotografiet i kunstneris øyemed. Det er nok mer riktig å kalle bildene hans for skisser, han benyttet nok både fotografi og film for å prøve ut nye ideer og som grunnlag for malerier. Much arbeidet blant annet mye med selvportretter og flere fotoserier er viet dette temaet. Noen av hans malte selvportretter synes å være basert på fotoopptak, men det bekrefter i så fall bare at fotografiet for Munch hovedsaklig var en del av en arbeidsprosess fram mot det endelige resultatet – nemlig maleriet.

Den mest omfattende presentasjonen av Munchs fortografier noensinne

Munch-utstillingen i Paris er unik fordi den viser et rikt utvalg av Muchs malerier – også flere versjoner av samme motiv – satt i sammenheng på en god pedagogisk måte. Men utstillingen gir også et unikt innblikk i hans fotografier, aldri har så mye av Munchs etterlater bilder og film vært vist offentlig på samme sted.

Much kjøpte sitt første kamera i 1902, en Kodak Bull´s Eye. Han begynte straks å fotografere, i likhet med andre kunstnere som på samme tid begynte å prøve ut dette nye mediet. Rullfilmen var oppfunnet flere år i forveien og hadde erobret markedet og skapt grunnlaget for moderne amatørfotografi. Og han var ikke alene om å fotografere selvportretter. Kanskje datidens kunstnere var like selvopptatte som dagens?

Maleriene har utvilsomt større kunstnerisk verdi enn fotografiene

Når vi ser Munchs fotografier – han kopierte mange av dem selv i sitt eget mørkerom – blir det kanskje enda mer åpenbart at dette ikke var ment for galleriveggen. Mange av bildene har helt klart et litt hjelpeløst amatørpreg, til tross for at han søker helt bestemte motiver. Men vi skal helle ikke glemme at Munch i et intervju i 1930 sa at når han ble gammel og ikke hadde noen annet å ta seg til enn å skrive sin selvbiografi, da skulle han finne fram seriene med selvportretter igjen.

Edvard Much var også svært opptatt av film, og han kjøpte seg også et filmkamera. Det er bare noen minutter med film fra hans hånd som er bevart, men også dette materialet kan du se på utstillingen i Pompidou-senteret. Utstillingen vises forøvrig til over nyttår (9. januar er siste mulighet). Munch lot seg gjerne inspirere av nyhetsfilmer som ble vist på kino og han var en ivrig kinogjenger.

Kun noen få minutter med levende film er bevart etter Edvard Munch. Her opptrer han selv foran kameraet i hagen foran atelieret på Ekely i Oslo. (Foto: Morten M. Løberg)

 

Munch havnet på Dr. Jacobsens privatklinikk med en akutt psykose etter å ha drukket seg fra sans og samling i København i 1908. Her har han fotografert seg selv på badet, med en teknikk han brukte ofte når han fotograferte selvportretter – å holde kameraet på en armlengdes avstand.
Tags from the story
,
More from Morten M. Løberg
– Jeg er nok av en utdøende rase
Rune Erakers fotodokumetar skal pryde veggene på Celsius kunstkafé i Oslo i...
Read More
0 replies on “Edvard Munch og fotografi”