Hva driver man på med et fotomuseum som har åpent tirsdag til søndag? Det er jo ikke så mange som sitter i billettluka? Når denne artikkelen skrives, jobber vi også med jubileumsbok, samling, økonomi, omvisninger, innramming, registrering. Men det aller morsomste på museet denne uka, er kanskje de som ikke sjonglerer med alle eggene, men som faktisk får lage omelett.
• Tekst: Ingri Østerholt, foto: Preus museum
Denne uka har nemlig vår fotokonservator Jens Gold holdt workshop i den edle kunsten å lage albuminpapir og saltpapir. Med oppfinnelsen av det fotografiske negativet i 1840/41, hadde man også behov for et lysømfintlig fotopapir slik at man kunne produsere positive kopier fra negativet. Den første prosessen som var i bruk er det såkalte saltpapiret fra 1830-tallet.
I 1850 kom oppfinnelsen av det første kommersielt produserte fotopapiret, nemlig albuminpapir. Dette papiret er også det første fotopapiret som tar i bruk en slags emulsjon, laget av eggehvite, som holder de billed-dannede sølvpartiklene på plass og sørger for et blankere og skarpere positivt bilde. Papiret var i bruk helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.
Kanskje har du sett et Carte-de-visite, et visittkortfotografi? Dette er fotografier på albuminpapir som er klistret på ofte vakkert dekortert kartong. De var gjenstand for en mani på midten av 1800-tallet, da “alle” (i hvert fall borgerskapet) skulle la seg fotografere på denne nye, rimelige måten i studio, og legge igjen bildet sitt når man hadde vært på visitt. derav navnet Carte-de-visite. Man kunne samle påkort av berømte personer som presidenter, keisere og kongelige i tillegg til å bytte til seg kort fra venner og familie.
For å lage albuminpapir er det altså nødvendig å knuse noen egg. Og som i all finere kokkekunst, vil vi gjerne skille klinten fra hveten, og plommen fra hviten. Albumin er et protein som finnes i eggehviten, og det er bare den vi er interessert i når vi skal produsere fotopapiret. Proteinet utgjør emulsjonen på papiret som holder de lysømfintlige sølvhalogenene på plass, og gir papiret en skinnende blank overflate. Man må først dekke papiret med albumin, siden må det tørke. Slike papir ble fremstilt kommersielt på 1800-tallet (på kurset hos Jens gjør deltagerne hele prosessen), mens fotografene måtte gjøre det lysømfintlig selv.
Det gjør man i mørkerommet, der man stryker på en sølvnitratløsning. Da blir papiret ømfintlig for ultrafiolett lys, som vi finner i solas varmende stråler. Kursdeltagerne på Preus museum er selvsagt heldige med været, og har fått til mange fine fotogrammer og positiver fra gamle og nye negativer.
Her kan du se Jens Gold forklare prosessen: https://vimeo.com/117580057
Her er et TV-innslag om kurset: http://www.tvvestfold.no/kurset-i-historisk-fotopapir
