Jiri Havran er en av Norges fremste arkitekturfotografer. Nå har han flyttet kameraet fra det urbane landskap og ut i naturen for å dokumentere stedene for vikingenes store og små slag.
Som arkitekturfotograf ferdes Jiri Havran vanligvis i langt mer urbane omgivelser, hvor tilgangen er avtalt og oppdraget avklart på forhånd. Men når han nå bokstavelig talt har beveget seg ut i et nytt landskap er det med den samme nitidige perfeksjonismen og den samme tekniske fremgangsmåten som han bruker i sitt øvrige arbeid. Og fellesnevneren for alle hans prosjekter er at det er idéen han er opptatt av, han går ikke dypere inn i historien enn han behøver for å gjennomføre prosjektet.
– Da jeg ga ut en av mine tidligere bøker, Jernbanenes Typologi, ble jeg spurt om jeg er opptatt av jernbaner. Men det er jeg altså ikke, ikke mer enn gjennomsnittet, forteller Jiri. – Det er idéen som er spennende for meg, det å utforske et tema gjennom mitt fotografi.
Jiris opprinnelige idé var å dokumentere slagene fra tredveårskrigen, men da dette viste seg vanskelig å gjennomføre falt valget på vikingetiden i stedet. Dette gjorde logistikken enklere og har resultert i en omfattende bok på 200 sider, samt en separatutstilling på Galleri Balder i Oslo.
Landskapene som vises avslører ingen spor etter slagene som tidligere har foregått der. Vikingetiden strakk seg fra omkring år 750 til år 1100, og siden den gang har naturen forandret seg og alle spor har blitt borte. Men det fascinerende med disse fotografiene er nettopp mangelen på visuelle referanser, hvordan slag som har endret vår historie faktisk ikke har satt synlige spor i landskapet.
I utstillingen på Galleri Balder ble det vist 19 fotografier i større formater, mens det i boken vises rundt 85. Alle bildene er analoge, hovedsakelig fotografert på 6×7 mellomformatsfilm, og kopiert analogt med minimalt etterarbeid. Landskapene som er fotografert spenner fra Irland i vest til Sverige i øst.
– Jeg brukte mye tid i forkant for å oppdatere meg på historien, og på å finne de stedene jeg ønsket å fotografere. I vikingetiden var det i grunn slag nesten over alt, så jeg måtte bestemme meg for et utvalg som var relevant. Ikke alle slagene var like viktige som for eksempel slaget ved Stamford Bridge, men det var mange betydningsfulle slag både på De Britiske Øyer og her i Skandinavia. Jeg tror at jeg har fått dekket de viktigste.
Slaget ved Stamford Bridge markerte på mange måter slutten for vikingetiden og selv i dag står det fortsatt en bro her. Men det er ikke alle steder hvor man vet like nøyaktig hvor kampene foregikk – og ofte kunne et slag utarte seg over et stort område. Dette ga en en viss frihet i forhold til utsnitt og motiv-valg i prosjektet.
– Det er ikke alltid at man kan fastslå det geografiske stedet med sikkerhet, da våre kilder fra vikingetiden kan være noe mangelfulle. Steder har endret navn og landskapet er kanskje ikke slik det en gang var, så jeg har måttet ta noen valg ut fra de kildene som er tilgjengelig. Det er første gang jeg har jobbet med landskap, og selv om noen av bildene er tatt i bebygde strøk var dette en ny erfaring for meg. Jeg liker å fotografere på denne måten og jobber nå videre med landskap i et nytt prosjekt basert på 30 års-krigen, avslutter Jiri Havran.
