Håkan Ludwigsons bilder fra den Australske kvegdriften var et av høydepunktene under årets Nordic Light. Bildene er et tidløst dokument på en eksotisk og ukjent verden.
Håkan Ludwigson har reist verden rundt i 30 år for å fotografere, til dels på grunn av denne serien fra Australias som han tok allerede i 1985. Det var etter disse bildene han ble kontaktet av Conde Nast, et av verdens største magasinforlag, for et samarbeid som nå har pågått i over 25 år.
Serien Balls and Bulldust, som ble vist på Nordic Light, ble til på tre måneder og var opprinnelig et reklameoppdrag for Hasselblad. Men i ettertid forsvant bildene i arkivet, for så å dukke opp 25 år senere.
– Jeg reiste til Australia i 1980. Jeg var så lei av å fotografere modeller og måtte bare bort. Jeg reiste ut i bushen og møtte disse unge guttene som hadde valgt å forlate bylivet for å leve et liv som stockmen, som det heter der nede. Jeg ble veldig fasinert, og lenge etter jeg kom hjem drømte jeg om å gjøre et prosjekt på dette, forteller Ludwigson.
Australia satte sine spor i den svenke fotografen, og Håkan snakket vidt og bredt til alle om sitt drømmeprosjekt. Og en dag ringer en AD han hadde jobbet med på en bok om Teatercafeeen i Oslo:
– En dag får jeg en telefon som startet slik: «Hei, det er julenissen». Når en kunde ringer og presenterer seg som julenissen, da vet man at det er noe bra. Han visste hva mitt drømmeprosjekt var og hadde da en jobb til meg hvor jeg kunne bruke tre uker på å fotografere mitt prosjekt for en Hasselbladkampanje. Jeg forsto at dette var en gylden mulighet og kombinerte den betalte jobben med litt egentid. Til sammen ble vi der i tre måneder.
Drømmeprosjektet falt ikke helt i smak hos Hasselblad. Bildene ble for røffe og utfordrende, de så heller for seg den mer romantiske amerikanske cowboy’en. Etter litt redigering ble bildene likevel brukt, men etter tre måneders planlegging, tre måneders opptak og tre måneders redigering var kassa tom og Håkan måtte konsentrere seg om andre jobber. Luften gikk ut av prosjektet, og når kampanjen var over forsvant bildene i arkivet.
– Jeg hadde et studio jeg måtte holde gående, og i min bransje er man ikke bedre enn sin siste jobb. Man må hele tiden produsere noe nytt. Så når prosjektet var over var det rett på nye jobber, og Balls and Bulldust ble ganske fort gammelt nytt. Det var ikke før Hasse Persson fikk se bildene i forbindelse med planleggingen av en utstilling på Strandverket Konsthall i 2012 at serien ble hentet frem igjen. Så gikk det slag i slag, og prosjektet blir nå også bok på Steidl. Disse bildene er 30 år gamle og de tåler å hentes frem igjen. Det er jo noe med tiden som gjør at ting på nytt blir interessante.
I utstillingsrommet henger 24 bilder, mens det i boken finnes 170. Det å lage en bok har sine egne utfordringer; det er en stor oppgave hvor man regisserer leserens opplevelse av bildene på en annen måte enn i en utstilling. I tillegg er det å jobbe med Steidl en tålmodighetsprøve, prosessen tar tid. Boken skulle vært ferdig til Nordic Light, men var fortsatt ikke ferdig da utstillingen åpnet.
– Jeg har jobbet med Steidl tidligere og var forberedt på at det ville ta tid. Det har vært en lang reise, men jeg har fått god hjelp både av designer og forlag. Det å bestemme seg for form og innhold tok lang tid. Vi fylte studioet med bilder og flyttet rundt, og litt etter litt falt det på plass. Bildene skulle passe sammen, både som par og i en større kontekst. Vi har også samlet tekster foran og bak, uten noen tekster underveis. Slik sett blir boken en krysning mellom en dokumentar og et kunstprosjekt.
Etter Kristiansund er det boken som står først på to-do-listen, men Håkan drømmer om å få vist bildene der de er tatt. Håpet er å få til en stor utstilling i Australia.
– Jeg vil jo bringe serien tilbake til der jeg tok den. Men jeg er litt spent på om de synes den er for brutal. Tittelen på utstillingen, Balls and Bulldust, spiller på to bilder i serien, og ett av dem er av nettopp kastreringen. Enkelte bilder kan nok bli i sterkeste laget for sarte sjeler, avslutter fotografen.
