Speilløse systemkameraer har på kort tid blitt den produktgruppen der vi ser mest utvikling og innovasjon. Men hvilke speilløse bør du legge under ditt eget eller andres juletre?
Det lanseres mer enn dobbelt så mange speilløse systemkameraer som speilreflekskameraer, og de får mye oppmerksomhet. Men hvorfor selger de ikke mer? Fremdeles selges både i Norge og resten av verden flere ganger så mange speilreflekskameraer enn speilløse, eller kompakte, systemkameraer. Kanskje med unntak av noen få land i Asia, som i Japan og Korea.
En årsak kan være at det tar tid å få folk til å snu, til å forlate speilreflekskameraet til fordel for et helt nytt, speilløst system. Salget av speilløse systemkameraer øker, men det øker beskjedent samtidig som salget av speilreflekskameraer går sakte tilbake. En vel så viktig grunn kan være at noen ikke vurderer et nytt system når de har investert i speilrefleks, særlig om de er i tvil om utvalget av optikk og tilbehør er godt nok, om bildekvaliteten er god nok og om ytelsen holder. Se gjennom våre anbefalinger, så kan det hende du vurderer speilløse på nytt.
Speilløse som kommer
Både Canon og Nikon har speilløse systemer og systemkameraer, men det er ingen hemmelighet at få entusiaster vurderer disse som et reelt alternativ til speilreflekssystemet ennå. Selv om de har sine kvaliteter. Canons EOS-M-system teller hittil (i Norge) bare ett kamera uten søker og noen få objektiver, og selv om kameraet har samme bildebrikke som flere speilreflekser og kan utstyres med adapter for alle EF-objektiver, så venter «alle» på nyhetene som Canon mer enn antydet under Photokina i år.
Nikon har sitt 1-system, med ekstrem ytelse og ekstremt kompakte mål, her er til og med et kamera og et par objektiver som kan brukes under vann, og leverer en adapter til Nikon F-systemet. Men den lille bildebrikken måler seg ikke helt med konkurrentenes bildekvalitet, hverken speilløse eller speilreflekser, og gjør det dessuten fullstendig uaktuelt å bruke vidvinkelobjektiver fra Nikons F-system med adapter.
Både Samsung og Sony er giganter innen forbrukerelektronikk, og har en imponerende utviklingstakt også når det kommer til fotoutstyr. Sonys Alpha-system omfatter også speilløse kameraer med E-fatning, og her leverer Sony både fullformat (24×36 mm) og APS-C-format kameraer. Objektivutvalget begynner å komme seg, og Sony har en adapter som integrerer speilrefleksoptikken med A-fatning godt med E-systemet. Samsung har for lengst forlatt speilrefleksmarkedet med kameraer og objektiver de lagde i samarbeid med Pentax, og er kommet godt i gang med sitt NX-system. De har etter hvert kommet med et pent utvalg objektiver, mange av dem av høy kvalitet og til gunstige priser, men har hittil manglet det prestisjekameraet som får entusiaster til å vurdere å bytte system.
Med NX1 har Samsung kanskje tatt det grepet på ordentlig. Vi holder på å teste det, men i skrivende stund må vi nøye oss med å gi en foreløpig vurdering. Det vi har sett hittil, gjør det likevel naturlig å spørre om NX1 kan bli Samsungs endelige gjennombrudd, og muligens vil stå igjen som det mest interessante speilløse systemkameraet i 2014. Det er flere grunner til dette.
Vi nevnte ytelsen, og der har Samsung NX1 få konkurrenter. I dette kameraet er det lite annet enn objektivfatningen som er felles med tidligere NX-kameraer, her er både hus, bildebrikke elektronikk og prosessor nyutviklet med sikte på å levere det kresne fotografer og til og med profesjonelle forventer. Dette kameraet leverer serieopptak med kontinuerlig AF i full oppløsning med 15 bilder i sekundet, med JPEG opp til fem sekunder i strekk, men med RAW sakker hastigheten etter 20 bilder. Når bildebrikken er en helt ny bakbelyst (BSI) CMOS-brikke i APS-C-format på hele 28 megapiksler, er denne ytelsen uten sidestykke blant kameraer for vanlig salg. Autofokusen dekker et større område av bildet enn noe annet kamera, hele 94×98 % av bildeflaten og kombinerer hurtig faseregistrering med nøyaktig kontrastfølsomhet. Autofokusen er dessuten følsom helt ned til -4EV – det er ikke mye lys.
Det stopper ikke der. Samsung NX1 støtter 4K video også, med avanserte opptaksmuligheter, og datastrømming opp til 80 MB/s. Skjermen er en høyoppløst Super-AMOLED på 3″ som gjengir så godt som hele Adobe RGB-spekteret. Den er vippbar, med 45 grader ned og 90 grader opp, og berøringsstyrt som en smarttelefon. Hele huset er bygget i magnesiumlegering og grundig forseglet for å tåle vannsprut og støt. I kameraet har Samsung også lagt inn en 2,36 Mp OLED-søker med respons som kan måle seg med Fujifilm X-T1 og større søkerbilde enn de fleste kameraer. Som første speilløse systemkamera har de også fått med et toppdisplay.
Typisk for Samsung er selvsagt kommunikasjonsmulighetene på plass – her er både WiFi og Bluetooth innebygd, samt USB 3.0 for kablet overføring. Unikt i denne klassen er muligheten til å strømme Full HD video trådløst, og fjernstyring av mange funksjoner kan gjøres via en egen app. Men dette er ikke noe Android-kamera – det er et dedikert systemkamera som betjenes slik du venter av et kamera – med fingertuppene og øyet mot søkeren. Blant de 16 objektivene Samsung kan levere til NX1 er to nye lyssterke proffobjektiver – 16–50 mm f/2–2.8 og 50–150 mm f/2.8. Begge har optisk bildestabilisator og er værbeskyttet.
Samsung NX1 er nettopp kommet i noen butikker til ca. 13.000 kroner for selve kamerahuset. Blir det for stivt, kan du kjøpe deg inn i Samsung NX-systemet med NX30 uten de samme ekstreme egenskapene, men er utmerket kamera til ca. 6000 kroner med kit-zoom.
Sony har kommet sterkt med sine kompakte, speilløse fullformatkameraer i A7-serien, og med Sony Alpha A7 II lanserer de sitt fjerde i løpet av litt over ett år. Sony A7 II tar med seg mye av det A7 brakte – som en 24 Mp CMOS-brikke i fullformat, men har fått innebygd 5-veis bildestabilisator som det første speilløse kameraet fra Sony, ved siden av nytt grep og betydelig bedre ergonomi. Det kommer også flere objektiver med E-fatning for fullformat, selv om utvalget er litt begrenset ennå.
Kameraet har fått en oppgradert prosessor som gir bedre ytelse, og bedre videoegenskaper med mer profesjonelle innstillingsmuligheter, bl.a. lagring i X-AVC S-format og S-Log2 gamma. Det er svært konfigurerbart med hele ti programmerbare knapper, og kan fjernstyres med en smartmobil eller nettbrett via WiFi og apper. Alpha A7 II er bedre værbeskyttet enn forgjengeren, og mer robust med kamerahus helt bygget i metall. Det støtter alle objektiver med Sony E-fatning, og med adapter både Sony A-fatning og de fleste andre systemobjektiver. Sony Alpha A7 II kommer til å friste ikke bare dem som har valg Sony speilløst fra før, men også mange som har sittet på gjerdet. Bildestabilisatoren utgjør den største forskjellen.
Vi har ikke testet Sony A7 II ennå, men det er ventet å komme i salg i januar. Prisen ventes å bli ca. 16.000 kroner for huset alene.
Testet og utvalgt
Blant de speilløse kameraene Fotografi allerede har testet, og derfor kan sammenligne, har vi plukket ut de tre vi mener best viser hva du kan forvente av et moderne systemkamera. Det er tre høyytelseskameraer, alle med fremragende bildekvalitet, men ellers ganske ulike.
Fujifilm X-T1 er Fujifilms toppmodell, ny av året og har høstet mange lovord, også da Fotografi testet kameraet sist vinter. Kameraet er værbeskyttet, men for virkelig værbeskyttelse må du bruke ett av de nye værbeskyttede objektivene Fujifilm kommer med i år. Det er tre av dem: XF 18-135mm f/3,5-5,6 R OIS WR, XF 16-55mm f/2,8 R OIS WR, og XF 50-140mm f/2,8 R OIS WR. X-T1 er bilde- og ytelsesmessig blant de aller beste kameraene vi har prøvd, og Olympus OM-D E-M1, som vi anså som fjorårets beste kompakte systemkamera, har fått hard konkurranse. Olympus har litt bedre ytelse, Fujifilm litt bedre bildekvalitet – men kan ikke matche Olympus’ suverene bildestabilisator – du er avhengig av optisk bildestabilisator i hvert objektiv. Objektivutvalget til Fujifilm begynner å komme seg, med 16 ulike Fujinon-objektiver med X-fatning i skrivende øyeblikk. Det er omtrent som Samsung, og nesten like mange som Sony levere med E-fatning.
Kameraet har den kjente Fujifilm X-Trans CMOS-brikke på 16 Mp, men reell detaljoppløsning er bedre enn pikseltallet skulle tilsi. Ytelsen er meget god, med 8 bilder i sekundet og følgefokus, og svært rask lese- og skrivehastighet. Kameraet tar nå opp Full HD video med 60 progressive bilder i sekundet, og ISO-følsomheten kan skrus opp til 51 200. Noe av det vi setter mest pris på i Fujifilms bilder er den stoffligheten og naturlige, filmaktige gjengivelsen, både i fargebilder og i sorthvitt. Søkeren er nå en midtstilt 2,36 Mp OLED-søker med fremragende optikk og en gjengivelse med 0,77x forstørrelse. Det er den hittil raskeste elektroniske søkeren vi har testet, selv om Samsung NX1 i følge spesifikasjonene kan være enda raskere. Du skal være ekstremt følsom for å merke noe forsinkelse, og selv med bevegelig kamera eller bevegelige motiver, er det virkelig nær å se en optisk søker.
Fujifilm X-T1 fås i sort eller grafitt fra ca. 10.500 kroner (kun hus). Du får omtrent samme bildekvalitet, men ikke samme søker og ytelse, med X-E2 til ca. 8.000 kroner.
Olympus OM-D E-M1 er Olympus’ lille, men avanserte proffkamera. Det er av de aller mest solide kameraene på markedet, og av dem med høyest ytelse. Dette er kameraet som tåler hard bruk, som tåler å skylles i dusjen (hvis du har på ett av Olympus’ PRO-objektiver med samme grad av værbeskyttelse), har lukkertid inntil 1/8000 sekund, og det drar av gårde med 6,5 bilder i sekundet med følgefokus eller 10 bilder i sekundet med fokusering på første bilde. Det som gjør at Olympus OM-D E-M1 skiller seg ut fra de fleste konkurrentene, er ved siden av ytelsen og hva det tåler, kombinasjonen av høy detaljoppløsning, utmerket lysmåler og automatikk, fin fargegjengivelse, og ikke minst tilgang til det store utvalget kvalitetsoptikk fra Olympus, Panasonic og trdjeparter – med en av markedets beste bildestabilisatorer.
I praksis får du svært lett veleksponerte bilder som er skikkelig skarpe der de skal, under så godt som alle forhold. Selv om noen konkurrenter har flere piksler, og kan gi litt bedre filkvalitet i virkelig dårlige lysforhold, betyr det marginalt i de fleste situasjoner. Kameraet klarer seg bra på alle ISO-trinn med litt støybehandling, og kan uten videre yte gode resultater ved ISO 3200 og 6400. Dynamikken er også god, og svært jevn også oppover i ISO-skalaen. Den effektive femveis-bildestabilisatoren i kameraet gjør at du ofte kan fotografere håndholdt på 4-5 trinn lengre lukkertid enn uten bildestabilisering, og 1-2 trinn bedre enn de fleste andre objektiver og kameraer med bildestabilisering.
Utvalget av funksjoner er enormt, det krever litt tid å få oversikten. Her er innebygd WiFi med en elegant QR-kodebasert hurtigtilkobling til smartmobiler og nettbrett, som kan styre de fleste viktige funksjonene i kameraet. Kameraet er betydelig mindre og en del lettere enn andre profesjonelle systemkameraer, og forskjellen blir enda større når man tar i betraktning objektivene. Olympus har i dag to profesjonelle zoomobjektiver til sitt system, 12–40 mm f/2.8 og 40–150 mm f/2.8, begge værbeskyttet som kameraet. Enda to objektiver i samme klasse er annonsert og forventes å komme i salg i løpet av neste år – 7–14 mm f/2.8 og 300 mm f/4 (ganger du brennvidden med to finner du brennvidden du kan sammenligne bildeutsnittet med om du bruker fullformat).
Søkeren har høy respons og oppløsning, med ca. 2,4 Mp. Optikken foran søkeren er av høy klasse og gir meget god forstørrelse. Olympus E-M1 byr også på en fleksibel skjerm av høy kvalitet. Du kan ta opp Full HD video med 30 progressive bilder i sekundet, og bildestabilisatoren gjør en stabilisatorrigg nesten unødvendig. Men videomulighetene og -kvalitetene kommer ikke opp mot f.eks. Sony A7-serien og Panasonic GH4.
Olympus OM-D E-M1 får du kjøpt for ca. 11.000 kroner (kun hus). Samme bildekvalitet, men uten samme ytelse og ekstremegenskaper kan du få med OM-D E-M5 til ca. 5.000 kroner.
Panasonic Lumix GH4 er Panasonics nyeste profesjonelle kamera. det etterfølger GH3 som kom i 2012, og ser til forveksling likt ut. Men skinnet bedrar, inni er det aller meste nytt.
Dette er, som Lumix GH3, like mye et videokamera som et kamera til stillbilder. De viktigste nyhetene er støtte for 4K video, vesentlig forbedret søker, skjerm, autofokus og ytelse. Til stillbilder kan du nå fotografere 12 bilder/sekund, eller 7,5 bps med full autofokus, men med elektronisk lukker kan kameraet ta 40 bilder pr. sekund i full oppløsning – uten AF. Korteste mekaniske lukkertid er 1/8000 sekund, korteste elektroniske er 1/16.000 sekund.
Her er de fleste videoformater til og med 4K støttet, og kameraet klarer datastrømmer opp til 200 Mbps. Det kan lagre video på minnekortet samtidig som på en lagringsenhet via HDMI, og med tilleggsutstyr overføre videosignal direkte. Her er selvsagt inngang for både mikrofon og utgang for hodetelefoner, og videoinnstillingene kan være både automatiske og helt manuelle. Før vi tester Samsung NX1 og Sony Alpha A7 II, tar Panasonic Lumix GH4 prisen som det klart beste systemkameraet til video.
Bildebrikken er en 16 Mp CMOS-brikke, som både i ytelse og kvalitet er nær opp til den som sitter i Olympus OM-D E-M1. Kameraet er ganske stort i forhold til andre kameraer i Micro Four Thirds-standarden, omtrent som et av de mindre speilreflekskameraene, men føles mer solid. Brukervennligheten er nesten feilfri. Det eneste vi har å utsette, er nesten at det er for mange avanserte muligheter å holde rede på, men det venner man seg til. Ellers er ergonomien perfekt, den har de ikke endret siden Lumix GH3. Samlet er Lumix GH4 det beste speilløse alternativet vi har testet, ikke minst pga. de profesjonelle og sterke videoegenskapene. Men som stillbildekamera er Olympus og Fujifilm vel så bra, og både Sony A7II og Samsung NX1 banker på døren.
Panasonic Lumix GH4 får du for ca. 15.000 kroner, og du får fremdeles Lumix GH3 for ca. 12.000.
