Det måtte en danske til for å bringe swingerkulturen til dokumentarfestivalen DOK:14. Sofie Amalie Klougart har tatt en dypdykk i en kultur som er ukjent for de fleste.
– Å fotografere er det eneste jeg alltid har puslet med. Mange interesser har kommet og gått, men jeg visste fra tidlig alder av at jeg ville jobbe med fotografi i en eller annen form. Det å jobbe med virkeligheten, dokumentere den, har alltid vært det jeg har ønsket å gjøre.
Sofie Amalie Klougart har rukket mye. Hun gikk ut fra Danmarks medie- og jouranlisthøyskole i fjor og har allerede fått mye oppmerksomhet rundt sine bilder. Spesielt har serien fra danske swinger-klubber blitt mye omtalt, og dette var også en av seriene hun presenterte på dokumentarfestivalen DOK:14 i mai.
– Jeg har jobbet mye for å få råd til mine egne prosjekter. Jeg underviser og tar oppdrag for reklamebyråer, magasiner og aviser som fotojournalist. Jeg synes at jeg har spredt min energi litt for mye og fokuserer derfor nå mer på eget arbeid. Etter at jeg fikk en fast undervisningsjobb har jeg fått en ro og økonomisk trygghet til å ta fatt på flere store prosjekter.
– Selger du inn prosjektene dine før du starter på en ny serie?
– Jeg jobber fullstendig alene og har aldri solgt en sak på forhånd. Jeg gjør alt selv, jeg har ingen fikser, journalist eller oppdragsgiver som hjelper meg med det jeg gjør. Også tekstene som følger med prosjektene skriver jeg selv. Det gir frihet, men så tar alt også veldig lang tid…
– Du viser to prosjekter her på festivalen. Hva handler disse om?
– Jeg viser to serier, Romance Tourism som handler om kvinnelig sexturisme i Kenya, og Philosophy in the bedroom som handler om den danske swinger-kulturen. Jeg har besøkt alle klubber i Danmark og intervjuet besøkende, sexologer og andre for å belyse temaet og gi en idé om hva dette fenomenet er. For meg var det en fremmed verden å trå inn i, og jeg var lenge usikker på om jeg ville gå inn i dette. Men jeg ønsket å bidra til debatten og undersøke samfunnsstrukturer vi alle påvirkes av. Mange i min generasjon har opplevd at de klassiske familiestrukturene har gått i oppløsning. Så mange som 40% av alle ekteskap i Danmark ender i skilsmisse, så alle tiltak som hindrer par fra å gå fra hverandre burde være velkomne.
– Dette er en skjult virkelighet for de fleste. Hvordan kom du i gang?
– Det å få inngang til denne verdenen var lettere enn jeg trodde. De som driver klubbene er ofte åpne om sin virksomhet, men det tok tid å opparbeide tillit til de som skulle fotograferes. Som regel fikk jeg det jeg ønsket, men det tok mange intervjuer, samtaler og hjemmebesøk for å forklare mine intensjoner og forsikre om at deres anonymitet ville bli ivaretatt.
– Hva fant du ut av disse møtene?
– Jeg tror det ligger et opprør i denne kulturen, men likevel ønsker de fleste også innen dette miljøet barn og en fast partner. Samtidig tenker jeg at det er i ferd med å skje et skifte hvor kvinners seksualitet i større grad er akseptert. Man er ikke lenger et ludder om man lever ut sin seksualtitet.
Klougarts andre serie omhandler kvinnelig sexturisme i Afrika, et felt som også er lite utforsket. Og det finnes likheter i forhold til swinger-serien, ikke minst i forholdet mellom kjærlighet og begjær.
– Serien er en kommentar til ideen om romantisk kjærlighet. Jeg fulgte kvinner som reiser til utlandet for å møte fattige men, akkurat som menn reiser til Thailand for å møte kvinner. Jeg ønsket å undersøke hva som skjer i disse møtene og hvordan mennesker på alle mulige måter forsøker å holde på kjærligheten.
– På hvilken måte?
– Det finnes kvinner som forlater sine hjem i vesten for å følge det de opplever som kjærlighet. De får oppmerksomhet og nærhet, og tror på et liv der nede. Men så kjøper de kanskje et hus i mannens navn, blir misbrukt og mister alle sine penger, rett og slett fordi de er forelsket. Prosjektet fokuserer på denne kjærligheten og hva det gjør med kvinnene som søker den.
– Begge prosjektene er i utkanten av det folk flest har erfaring fra, og man har ikke mye innblikk i hva som skjer på disse arenaene. Hvorfor tror du det er slik?
– Dette er jo paradokset, at vi lever i en svært seksualisert tidsalder samtidig som sex fortsatt på mange områder er tabu. Men jeg må også påpeke at jeg selv ikke er en del av det jeg beskriver. Jeg har selv et ”klassisk” kjærlighetsforhold og ser dette utenifra, og beskriver kun møtene jeg har med disse menneskene. Hvordan alt dette henger sammen prøver jeg å utforske gjennom mine samtaler med andre, både med de jeg fotograferer og med fagpersoner.
Klougart har også skrevet en rekke tekster rundt møtene i swinger-prosjektet, tekster som fortsatt ikke har blitt publisert i sin hele form. Hun har også tatt opp lyd fra enkelte situasjoner og dokumentert miljøene i klubbene. Håpet er å få publisert det hele i sin fulle form – i en bok.
– Jeg har brukt min metode for å formidle mitt prosjekt, men foreløpig har jeg kun fått presentert sreien via intervjuer. Mitt ønske er at dette samles i sin helhet. Til sommeren skal jeg ta turen til fotoestivalen i Arles hvor jeg har avtalt et par møter. Så får vi se om noe kan skje der.
– Så idealet er ikke at fotografiet alene skal fortelle historien?
– Alle får ikke det samme ut av et bilde. Disse temaene er noe som instinktivt vekker nysgjerrigheten og kan dra betrakteren inn i historien. Jeg ønsker å gjøre bildene så interessante at man får lyst til å lese teksten – jeg har ikke helt tro på bildet som objektiv historieforteller.
