Vi kan trygt si at Fotografis 1969-årgang utkom i filmens tidsalder.
I hele 1968 og 1969 annonserte Kodak for sine fargefilmer på baksiden av bladet. Ingen av disse filmene finnes lenger, det nærmeste vi kommer er andre typer Kodak Ektachrome film.
Det ypperste av film på lysbildefronten på denne tiden var Kodachrome II med lysfølsomhetr 25 ASA. Det tilsvarer ISO 25 i dag. Filmen var knivskarp og utrolig finkornet, men latterlig lite lysfølsom sammenlignet med dagens standard. I dag begynner digitalkameraene med lysfølsomhet ISO 100, som kan økes mange ganger uten synlig kvalitetstap.
Den mest lysfølsomme lysbildefilmen i 1969 var Kodak High Speed Ektachrome – på ISO 160. Og den var helt latterlig kornete til en ISO 160 film å være. Men det var altså det som fantes på den tiden. Prøvde du å presse High Speed Ektachrome ble kornstrukturen enda mer sjenerende og sort ble ikke lenger sort. I dag kan du med et moderne digitalkamera eksponere etter ISO 50.000 til 100.000 med samme kvalitet!
Selv om Kodachrome II var lite lysfølsom var den meget populær. Fotografene brukte heller stativ om det trengtes. Teknologien var følgende: I stedet for å ha fargekoblere i filmemulsjonen ble disse tilført under framkallingen. Det ga et mye skarpere resultat enn konvensjonelle fargefilmer, som hadde fargekoblerne “innebygd” i emulsjonen. Kodachrome-prosessen var komplisert, hele 14 forskjellige bad (derav prosess-navnet K-14). Og det spesielle med framkallingsprosessen var at den krevde jevn tilførsel av film for å holde seg stabil.
Framkallingsprosessen var derfor filmenns akilleshæl. Mange av Kodak-laboratoriene greide ikke å utnytte Kodachrome-filmens kvalitetspotensial, og Kodachrome-laboratoriene i Sverige og Danmark var ikke noe unntak. Så fotografer som brukte mye Kodachrome sendte heller filmene til USA for framkalling. Der var framkallingskvaliteten mye bedre.
Kodachrome-X var mer enn dobbelt så lysfølsom som Kodachrome II – hele ISO 64. Også det en latterlig lav lysfølsomhet etter dagens standard, men du fikk mer enn dobbelt så kort lukkertid, og færre rystelsesuskarpe bilder. Med tiden ble det også lansert en Kodachrome ISO 200 film, som ble mye brukt av sportsfotografer. Under OL på Lillehammer i 1994 ble det installert et eget Kodachrome-laboratorium for å betjene spesielt amerikanske sportsfotografer.
High Speed Ektachrome forsvant sent på 1970-tallet. Kodachrome gikk ut av produksjon i 2009. Det er i dag ingen som fremkaller disse filmene lenger, om du skulle ha noen ruller liggende…
