Han er en stjerne i fotohistorien og samtidig fotohistoriens enfant terrible. For Edward Steichen (1879-1973) var det ingen motsetning mellom den kunstneriske og den kommersielle aktiviteten han drev.
• Av Ingri Østerholt, Preus museum
Steichen benyttet sin prestisje som kunstner til å få aksept for reklamefotografi, motefotografi og dokumentasjonsfotografi som kunstneriske sjangre. Han plasserte de kunstneriske bildene sine i reklamesammenhenger og stilte ut reklamebilder som kunst. Dette falt mange tungt for brystet. Han ble en av dem som sterkest bidro til å bygge ned forskjellene mellom høy- og lavkulturelle fenomener i sin generasjon.
Tidsskiftet Camera Notes ga den unge Steichen impulser til å utvikle et fotografi på premissene til det samtidige stemingsmettede maleriet. Tidsskriftet ble redigert av Alfred Stieglitz som tidlig forsto at Steichen kunne få en spesiell rolle for aksepten av fotografi som kunstnerisk medium. Et livslangt forhold var etablert.
Steichen høstet anerkjennelse som maler, men fikk kritikk for å presse grensene for hva en fotograf kunne tillate seg, i og med at han i så høy grad manipulerte kopiene sine utfra erfaringene han hadde gjort innen grafisk kunst og maleri. Men i 1921 tok karrieren en ny vending, Steichen brant maleriene sine og viet seg fullt til fotografi.
Condé Nast hyret Steichen som sjefsfotograf i 1923, hvor han hovedsakelig fotograferte celebriteter for Vogue og Vanity Fair. Han fikk jobben fordi han var sin tids mest kjente kunstfotograf. De kommersielle bildene presenterte han ved flere anledninger også på kunstutstillinger.
På 1920 og 30-tallet var Steichen den best betalte fotografen i verden. Han mente fotografiet var et kunstnerisk medium til fremme for demokratiet, og at det nære forholdet til reklame og kommersielle interesser var positivt. Ved å knytte kunsten sin til kulturindustrien fikk den en spredning som man aldri før hadde sett. Holdningene hans ble sett på som populistiske og skapte avstand mellom Steichen og de elitistisk orienterte deler av kunstfeltet, og ikke minst til Stieglitz.
I 1947 ble Steichen utnevnt til direktør for Museum of Modern Arts avdeling for fotografi. Hans utstillingsprogram viste fotografiet i sin bredde, med tidens ledende kunstfotografer og flere utstillinger innen dokumentargenren. Utstillingsmediet ble i hans hender et verktøy for massekommunikasjon.
Et utvalg av Steichens bilder kan sees på en-veggs-utstillingen Wall of Fame på Preus museum, i tillegg til bilder på temaveggen for de markedsstyrte bildet i jubileumsutstillingen.
