Utstillingen 1-2-3-4, som nå vises på Fotografiska, gir et tilbakeblikk på Anton Corbijns arbeid gjennom 40 år. Bildene er et resultat av et kreativt samarbeid mellom fotografi og musikk som knapt eksisterer lenger.
Med stor respekt for hverandres kunstneriske uttrykk tok Anton Corbijns bilder av musikerne han jobbet med, og selv ble han verdenskjent for sin ekstraordinære evne til å fange deres verden. Måten Corbijn jobber på er ikke lenger normalen, magasinene har gått fra å be om bilder med personlig uttrykk til å nå ønske det plettfrie og iscenesatte.
– Dette er en feiring av en verden av musikk og fotografering, som ikke lenger eksisterer, sier fotografen. – Alt presentert i en stor katalog med samme navn som utstillingen, 1-2-3-4. Jeg er så glad for at jeg hadde muligheten til å jobbe på min personlige og intuitive måte der jeg noen ganger hadde en idé, men som oftest ikke, når jeg gjorde oppdrag for magasiner. For meg var ikke fokuset på å få bildet solgt. I dag beskylder jeg magasinene for å bestille upersonlige og “safe” bilder av fotografer, som på grunn av den enorme konkurransen ser seg tvunget til å gjøre jobbene og ta bilder som kan selges over hele verden.
Med ikoniske bilder av band som The Rolling Stones, Nirvana, Johnny Cash, Metallica, Nick Cave og Bruce Springsteen har han bragt musikkfotogradiet inn i galleriene. Utstillingen presenterer materiale fra Corbijns enorme arkiv fra tidlig 70-tallet til i dag.
– Da jeg begynte som ung sjenert gutt, var jeg i utgangspunktet imponert av musikerne, selv av mine lokale band. Men snart innså jeg at jeg ønsker å ta bilder av mennesker, som lik meg, har følelsen av at det de gjør er det viktigste i deres liv. Så det handler aldri om berømmelse, og det spiller ingen rolle om de uttrykker seg gjennom musikk, film, maleri … Det handler om mennesker som gir alt. Når jeg ser slikt, så ønsker jeg å fotografere den personen.
1-2-3-4 er ikke en best of-utstilling, bildene er pukket ut fordi de er tidløse. Her finnes bilder som av forskjellige grunner ikke er vist tidligere:
– Jeg innså at jeg hadde så mange negativer i mine skuffer, bilder som ingen noen sinne hadde sett, og som på grunn av dette “ikke eksistertre”. De jeg har valgt for denne utstillingen har et spesielt tidløst preg, og de er ganske forskjellige fra bildene som ble valgt ut til plateomslag eller markedsføring. Andre bilder er mer kjent, men som så langt har ikke vært med i mine retrospektive utstillinger. For eksempel er ikke Joshua Tree-coverbildet med, men et annet bilde fra da det ble tatt.
Utstillingen vises frem til 4. desember.
