Når fotografer snakker om milepæler og klassiske kameraer, er det gjerne filmbaserte kameraer det handler om. Men blant digitale kameraer er det få som kan måle seg med Canon EOS 5D-serien. I høst er det 10 år siden Canons mest populære fullformatkamera ble lansert.
Som alltid når det gjelder klassiske kameraer, er de både kjent for bildene fotografene tar med dem, og for sin status blant fotografer. EOS 5D ble første gang lansert 22. august 2005, og kom i handelen noen uker senere. EOS 5D var oppnåelig for entusiasten, men også et lettere og rimeligere alternativ for en del profesjonelle fotografer som ikke tok seg råd til den dyre og store EOS 1Ds. Endelig kunne også de benytte standard 35-millimeterformat optikk uten beskjæringsfaktor. Raskt ble EOS 5D mange fotografers nye favoritt. Ikke minst falt det i smak hos fotografer som hadde slitt med tyngre utstyr.
Før EOS 5D kom på markedet hadde fotografene ingen alternativer til EOS 1Ds hvis de ville fotografere med fullformat og utnytte objektivene, særlig bildevinkelen til vidvinkelobjektivene, som de var vant til. Ikke minst ga dette flere fotojournalister som ønsket å komme nærmere sine motiver lettere tilgang til vidvinkelbilder.
Dette var Canons første rimelige fullformatkamera, og Canon var på den tiden alene om å levere digitale speilreflekser i fullformat. Øverst på tronen var EOS 1DS Mark II med 17 megapiksel CMOS-brikke, fra 2004. Nikon skulle ikke komme med sitt første fullformatkamera før to år senere, i august 2007.
EOS 5D hadde en 13 Mp CMOS-brikke, og veide ca. 900 gram. Kameraet hadde ISO 1600 som høyeste kalibrerte følsomhet, men kunne overstyres til ISO 3200. Serieopptak ble levert med inntil 3 bilder/sekund, og videomuligheter hørte ikke med til dagens orden. Her var ingen innebygd blitz, som i amatørmodellene, og skjermen var en 2,5″ LCD med ca. 230.000 punkter. Batteriet var betydelig mindre enn batteriene i EOS 1D-serien, og som tilbehør kunne skaffes eget batterigrep. Bildene ble lagret på et Compact Flash minnekort, og her var ingen muligheter for trådløs overføring.
EOS 5D Mark II
Det tok tre år før «Mark II» kom. Canon hadde fått med seg hvor populært EOS 5D var hos ikke minst fotojournalister, og hadde flere sterke nyheter å by på: Den nye CMOS-brikken leverte hele 21 megapiksler, og var kalibrert for inntil ISO 6400, men utvidbart til ISO 50 og ISO 25.600. Men det som fikk størst betydning, var nok introduksjonen av fullformat video i Full HD (1920 x 1080p). Lanseringen i 2008 sammenfalt perfekt med etterspørselen etter videoklipp til nettaviser, og på samme tid begynte YouTube, som startet litt etter at den første EOS 5D ble lansert, å ta av for alvor. Nå var det mange muligheter for videofilmere å få publikum til sine filmer, og ikke minst i pressen bygget det seg opp et fagmiljø for «DSLR-video». At også flere kjente TV-serier tok kameraet i bruk, hjalp godt på populariteten.
Dette kom ganske brått på Canon, som neppe hadde forutsett hvor raskt EOS 5D Mk II skulle endre fotojournalisten fra å være en ren stillfotoleverandør til å bli multimediejournalist. Med Full HD video og fullformat ble terskelen for å levere dokumentarfilm og nyhetsreportasjer til TV og web mye lavere, og bildeegenskapene lå nærmere kinofilm enn tradisjonell reportasjevideo. Men også som stillbildekamera ble EOS 5D Mark II svært populært. Den høye oppløsningen og lysfølsomheten utvidet grensene for hva et relativt kompakt småbildekamera kunne brukes til, og om ikke lynhurtige opptak og ekstreme værforhold var typiske arbeidsforhold for «Mark II»-brukere, viste kameraet seg som en pålitelig partner for de fleste grupper fotografer, både entusiastiske amatører og profesjonelle. Kameraet bidro til en ny bølge av dokumentasjon fra hendelser der det å bære lett var en fordel, ikke minst reportasjer med videofilminnslag.
Men også EOS 5D Mark II kunne forbedres, og selv om Canon gjennom årene leverte flere firmware-oppgraderinger, ønsket mange fotografer seg enda mer – ikke minst av videoegenskaper.
EOS 5D Mark III
Canon EOS 5D Mark III ble kunngjort i mars 2012, altså snart fire år siden, og delte svært mange egenskaper med EOS 1D X (men ikke den ekstreme ytelsen). Bildebrikken var en ny 22 Megapiksel CMOS med to trinn bedre følsomhet enn forgjengeren, og kameraet var i tråd med mange brukeres ønsker, blitt optimalisert ytterligere for profesjonell video. Men først og fremst var EOS 5D Mark III blitt et helprofesjonelt kamera – mer solid både i det ytre og det indre, bygget for å tåle mer og med vesentlig bedre ytelse enn forgjengeren.
Magnesiumkroppen var forsterket, og dermed var «Mark III» litt tyngre enn forgjengerne med sine 950 gram, men fremdeles relativt kompakt for et profesjonelt fullformatkamera. Skuddtakten var økt fra 3,9 bilder i sekundet til 6 bilder i sekundet, følsomheten fra ISO 6400 til ISO 25 600 – overstyrbar til ISO 102 800. Søkeren fikk 100 % dekning, skjermen ble økt til 3,2″ og lukkeren ble testet til 150.000 sykluser.
Om EOS 5D Mark II hadde vært med å skape en ny nisje for stillsfotografer – multimediedokumentasjon – hadde Canon åpenbart ambisjoner om å friste enda flere profesjonelle fotografer til å bruke den nye 5D Mark III til video. Her var tilkoblinger for lyd inn og ut, og støtte for både Interframe (IPB) koding, der komprimeringen deles løpende mellom flere filmruter, og All-Intra-koding der hver filmrute i prinsipp er som et selvstendig stillbilde. Det ga mulighet til å trekke ut teknisk gode enkeltbilder i 1920×1080 piksler størrelse (2 Mp) fra videoopptak, mer enn nok til de fleste aviser og nettsider.
Her er også to minnekortplasser, en for CF-kort og en for SD-kort, og det samme avanserte AF-systemet Canon introduserte på EOS 1DX. Sammen med en rekke ytterligre forbedringer sørget dette for å spisse EOS 5D Mark III enda tydeligere inn mot det profesjonelle markedet.
EOS 5DS og EOS 5DS R
Ett av spørsmålene fra EOS 5-brukere har lenge vært når Canon skal svare på den høye oppløsningen til Nikon D800-serien (36 Mp). Nikon D800 har nettopp vært hovedkonkurrenten til EOS 5D-serien siden det ble introdusert omtrent samtidig med EOS 5D Mark III. I år kom svaret, ikke med en modell som erstatter EOS 5D Mark III, men med to nye tvillinger: EOS 5DS og EOS 5DS R, begge med ca. 50 megapiksler, og ellers fysisk med mye hentet fra «Mark III». Skuddtakten og videoegenskapene matcher ikke «Mark III», men ellers er de siste skuddene på EOS 5D-stammen like bra eller til og med bedre i det meste. Og de bringer mulighetene til ekstreme forstørrelser og detaljerte bilder til Canon-systemet, der før mellomformatkameraer var enerådende.
Med EOS 5DS og EOS 5DS R markeres de ti årene med EOS 5D-serien med bredde og allsidighet. I mens har Canon-fansen for lengst begynt spekulasjonene om når EOS 5D Mark IV kommer.
