Forlik mellom sparebankstiftelsen og Arne Knudsen

Erstatningssøksmålet Sparebankstiftelsen DnBNOR hadde anlagt mot fotograf Arne Knudsen er frafalt etter at partene i morges inngikk forlik. Vinneren er uansett Arne Knudsen.

Kommentar: Morten M. Løberg

Innholdet i forliket er hemmelig, men ikke så vanskelig å gjette konturene av. Sparebankstiftelsen får etter all sannsynlighet tilbakeført mellom 10 og 15 millioner kroner og et større antall bilder som Arne Knudsen har holdt tilbake. Det betyr i så fall i praksis at sparebankstiftelsen etter hvert vil motta et totalt antall bilder som nærmer seg nedre del av estimatet i intensjonsavtalen som ble inngått forut for selve kjøpsavtalene, nemlig mellom tre og fire millioner bilder. Arne Knudsen sitter uansett igjen med godt over 50 millioner kroner etter at saksomkostningene er dekket. Det er sannsynligvis nesten dobbelt så mye som samlingen faktisk er verd – så Arne Knudsen har uansett gjort en god handel. Men det er ikke sikkert han forstår det selv.

Når forliksforhandlinger kom i gang etter lunsj i går, like før man skulle i gang med prosedyrene i saken, har det muligens sammenheng med at begge parter så at de hadde en dårlig sak. Sparebankstiftelsen DnBNOR har åpenbart forsømt seg ved ikke å sørge for bedre gjennomgang og opptelling av samlingen. De valgte å stole blindt på Arne Knudsen. “Vi trodde jo vi hadde med en ærlig mann å gjøre”, sa sparebankstiftelsens direktør Frode Helgerud i retten, men retten kunne meget godt ha kommet fram til at kjøper ikke hadde oppfylt sin undersøkelsesplikt dersom saken hadde blitt tatt opp til doms.  Fotograf Arne Knudsen kunne på sin side ikke komme unna at hans signatur står på intensjonsavtalen som opererte med et anslag på at selve bildesamlingen inneholdt mellom tre og fire millioner bilder. Det er ikke lett å komme etterpå å si at man gjorde oppmerksom på at samlingen ikke var talt opp, når man har signert på et anslag over antallet og ellers ved flere anledninger lar dette tallet passere som god fisk.

Har Arne Knudsen god eller dårlig forretningsmoral?

Selv om Arne Knudsen på sett og vis fikk oppreisning hva hans forretningsmoral angår da tidligere statsråd Gudmund Hærnes betegnet ham som en hedersmann med uklanderlig forretningsmoral, står det ikke til å nekte at Hærnes aldri har vært i posisjon til å vurdere dette ut fra egne erfaringer. Hærnes var også åpen på at han ikke kjente til konflikter Knudsen har hatt med deler av fotografmiljøet opp gjennom årene. Det gjorde derimot Knut Førsund, som i sitt vitneprov påsto at Knudsen mangler forretningsmoral og etisk holdning. Førsund kunne i motsetning til Hærnes vise til konkrete eksempler og egne erfaringer med Arne Knudsen og hevdet at eksemplene han trakk fram viser at Knudsen bevisst prøver å lure folk. Man kan aldri vite i hvilken grad slike vitneprov gjør inntrykk på retten, men et forlik som kanskje smaker surere enn man hadde tenkt seg på forhånd kan være en grei forsikringspremie å betale framfor å risikere å tape saken i retten og få sitt pass påskrevet til evig tid.

Ingen kommentar

Fotograf Arne Knudsen ville ikke gi noen kommentar til forliket overhodet, og strøk på dør umiddelbart etter at retten ble hevet. Administrenende direktør Frode Helgerud i sparebankstiftelsen sier til Fotografi.no at forliket nok kostet mer enn de ønsket, men at han er fornøyd med at saken nå er avsluttet. Det betyr at Norsk Teknisk Museum – som skal forvalte samlingen – kan sette fortgang i arbeidet med å bevare og katalogisere samlingen og at saken ikke trekker i langdrag nå som den er endelig avsluttet. Sparebankstiftelsen har uansett fått delvis gjennomslag for sitt krav.

Det er ikke forbudt å være en god forretningsmann eller være flink til å forhandle pris. To selvstendige parter har i dette tilfellet blitt enige om en pris. At prisen var “sykt” høy spiller i utganmgspunktet ingen rolle så lenge kjøper på frivillig grunnlag aksepterte den. Striden i retten har derfor stått om andre ting en prisen alene, men ved dagens slutt har fotograf Arne Knudsen uansett fått svært godt betalt for samlingen han har bygd opp gjennom et langt liv. En advokatregning på nærmere en halv million kroner – eller kanskje mer – blir uansett for peanøtter å regne i denne sammenhengen.