Ekspertene er ikke enige om verdien på fotograf Arne Knudsens fotosamling.
I retten i går anslo Blomquist kunsthandels ekspert Trond Schønning verdien av gjenstandsdelen av samlingen til mellom 3,5 og fire millioner kroner. Dette er vel og merke uten bildessamlingen, som er det mest interessante for Sparebankstiftelsen DnBNOR som betalte 78 millioner kroner for hele samlingen. I retten i dag anslo den tyske professor og fotoeksperten Charles Compère at samlingen som helhet har en verdi på mellom åtte og 12 millioner Euro – altså mellom 64 og 96 millioner kroner.
Merkelig vurdering
Svakheten med Compères verdianslag er at han åpenbart vurderer enkeltgjenstander for mer verdt enn de faktisk er. Sparebankstiftelsens prosessfullmektig Ian Kenworthy fikk Compère til å anslå pris på blant annet en Leica M2 fra 1950-tallet, en Hasselblad 1000F fra 1957 og en Zeiss Ikon Contax II. Hasselbladen mente Compère var verdt 62.000 kroner eller mer. Et kjapt søk på eBay gir treff på en Hasselblad 1000F fra 1950-tallet i “vintage condition” til ca. 5.000 kroner. Slik forholdt det seg i mer eller mindre grad også med de andre eksemplene Kenworthy trakk fram. Det vil være feil å si at eksemplene styrket Compères vitneprov.
Tar ikke hensyn til helheten
Svakheten med Blomquist-ekspert Schønning verdivurdering er at den ikke ser samlingen som helhet, men kun som salgbare enkeltobjekter. Kamerasamlingen kunne i beste fall gå for fem millioner, mente Schønning. Hvis vi legger til noen millioner for samlingens oppbygning og helhet, og tar hensyn til at kamerasamlingen bare utgjør en del av Kundsens fotosamling, vil kanskje 30 millioner framstå som en rimelig pris for hele samlingen?
Pålitelig hedersmann
Ellers var det Arne Knudsens dag i retten, som ble hevet etter lunsj fordi partene ønsket å gå i forliksforhandlinger. Tidligere statsråd Gudmund Hærnes ble kjent med Arne Knudsen da Hærnes var kirke-og undervisningsminister. Knudsen utførte en rekke fotooppdrag for bådet Slottet, Stortinget og regjeringen. – Du kan ikke drive forretningsvirksomhet med landets mest offentlige institusjoner hvis du ikke er hederlig. Såvidt jeg kan bedømme har Arne Knudsen alltid vært en hedersmann og fullt pålitelig i alle transaksjoner som jeg kjenner til, sa Hærnes i sitt vitneprov. Dette står i sterk kontrast til Knut Førsunds vitneprov torsdag, hvor han beskrev Arne Knudsen som en mann uten forretningsmoral og etisk holdning.
Hærnes opplyste forøvrig at han ikke kjente til konflikter Knudsen har vært involvert i, blant annet med Norske bildebyråers forening, da han ble utspurt om dette.
Private bilder
Men det nok ikke her kampen kommer til å stå. Ved dagens slutt koker det meste ned til om Sparebankstiftelsen DnBNOR har fått det antall bilder de skal. At det er rimelig tvil om at så er tilfelle kommer tydelig til uttrykk i tingrettens tidligere kjennelse om bevissikring, noe som førte til at Knudsens fotosenters bildearkiv ble plombert. Det er åpenbart at tingretten har funnet sannsynlighetsovervekt for at Knudsen har holdt tilbake materiale som skulle vært overlevert, når de kom til en slik kjennelse i mars i fjor. I sivile tvister er det som kjent prinsippet om sannsynlighetsovervekt som er avgjørende, ikke om en påstand anses bevist “utover enhver rimelig tvil”. Etter bevissikringen har Arne Knudsen overlevert mange hundre tusen flere bilder, noe motparten nok ser som en innrømmelse av at disse bildene i utgangspunktet var omfattet av salgsavtalen. Knudsen på sin side hevder at materialet ville blitt overlevert uansett, han hadde bare ikke kommet så langt.
Det som kompliserer saken er en passus i salgsavtalen som sier at private bilder skal holdes utenom og inngår ikke i samlingen som selges. Dette kan være bilder hvor Knudsens familie figurerer som modeller. Men når de samme bildene har blitt brukt i reklamemateriell for Knudsens fotosenter og har vært tilbudt kommersielt herfra, er de da å betrakte som private lenger, spurte tingrettdommer Dagfinn Grønvik i dagens rettsmøte? Og hvis Knudsen har vært på privat ferie i Paris og fotografert Eifeltårnet, er det da et privat bilde? Knudsen synes noe alene i sin noe vidløftige tolkning av hvilke bilder som er å anse som private.
