I nekrologene blir Apples grunnlegger Steve Jobs sammenlignet med store oppfinnere og forretningsmenn som Thomas Edison, Henry Ford og Alexander Graham Bell. Men ingen nevner mannen som Jobs selv holdt frem som sin store helt – Edwin H. Land, den geniforklarte oppfinneren av Polaroid-prosessen.
Det var på Edwin H. Lands karriere at Steve Jobs modellerte sin egen. I sin tid var Land like synlig som Jobs var det i sin. I 1972 figurerte Land på forsiden av både Time Magazine og Life Magazine – så vidt vi vet den eneste kjemikeren som har greid den bragden. «Instant photography» var en stor sak den gangen, og Land var oppfinneren bak prosessen. Han pleide å spøke med at han oppfant hele greia i løpet av et par timer, men brukte nesten 30 år på de siste avgjørende detaljene. Jo mer vi får vite om Land, jo mer ser vi ekkoet av ham i Steve Jobs.
Hensynsløs patentbeskyttelse
Både Land og Jobs bygget mange-milliard-imperier på oppfinnelser som ble voktet av en nær hensynsløs patentbeskyttelse. Det holdt konkurrentene unna fatet og satte fart på profitten. Land var en stor tilhenger av den populærvitenskapelige presentasjonen. Allerede i 1960-årene begynte han å snu kjedelige aksjonærmøter til dramatiske forestillinger, der selskapets nye strategier ble introdusert. I en nær perfekt styrt fremføring – noen ganger med innslag av levende musikk – tok Land scenen med sitt nye produkt i hånden. Uten oljet salgssnakk trakk han deg inn i sin verden. Det sies at presentasjonene var så medrivende at du ønsket å bli der selv etter at det var slutt.
Tre tiår senere gjorde Jobs det på akkurat samme måten. Hans beundring for Land var stor, og i 1985 fremholdt han i et intervju at Land var en nasjonal skatt. – Jeg kan ikke forstå at mennesker som ham ikke blir sett på som modeller, sa Jobs. De to møtte hverandre et par ganger, bl.a. da Jobs besøkte Lands laboratorier i Cambridge. De fant raskt ut at de delte samme forretningsanskuelse. – Markedsundersøkelser er noe du gjør når produktet ikke er noe tess», sa Jobs. Land påpekte at enhver betydelig oppfinnelse må være oppsiktsvekkende, uventet – og blir lansert i en verden som ikke er forberedt på den. Da Jobs ble spurt om hvor mange markedsundersøkelser de hadde gjort før introduksjonen av iPad, svarte han – Ingen, det er ikke forbrukerens jobb å vite hva de ønsker.
Den størtse oppfinneren i vår tid?
Land var som Jobs en perfeksjonist og en estetiker, nærmest besatt av produktdesign. Hans mesterverk, SX-70 kameraet (1970-årene) ble nærmest sett på som et luksusobjekt – som iPad er det i dag. Vi husker alle den elegante SX-70 i børstet krom og lær. Det sies at Land brukte 2 milliarder dollar (1960-dollar) på utvikling av kamera og film. Det ble en veritabel suksess. Men så brakk han nakken på neste prosjekt. Polavision, et 8 mm filmsystem bygget på Polaroid-prinsippet, fikk raskt dødsstøtet av Sonys nye Betamax videokameraer. Land solgte alle sine aksjer i selskapet og forlot Polaroid i 1982. Han døde 9 år senere, 81 år gammel.
Jobs la aldri skjul på sin beundring for Land. – Land var ikke bare en av de største oppfinnerne i vår tid, men like viktig er det at han så forbindelsen mellom design, vitenskap og forretning – og bygget en organisasjon på det.
Ordene kunne like gjerne passe på Steve Jobs selv og på Apple.
