Dawid på Shoot Gallery

I helgen åpnet utstillingen Ex med den svenske fotografen Dawid på Shoot Galley i Oslo. Han er kjent som er en av pionerene innen fotografiet som kunstform i Sverige.

Ustillingen er galleriets tredje som presenterer svensk fotografi og er kuratert av Greger Ulf Nilson, som forøvrig driver GUN Gallery i Stockholm. Det er verd å merke seg at Dawid er en god venn av en av de tidligere utstillerne, Gunnar Smoliansky. Utstillingen viser et utvalg fra en rekke serier Dawid har produsert gjennom de siste 30 årene. Med tanke på vennskapet til Smoliansky er det interessant hvordan Dawid hovedsakelig også viser nøkterne formater i utstillningen. Også uttrykket har likhetstrekk med Smoliansky; strenge komposisjoner og sterke observasjoner. Men der Smoliansky vandrer gatelangs på Söder i Stockholm for å finne sine bilder, leter Dawid enda nærmere seg selv.

– Jeg pleier å si at mitt arbeid er som en fraktal. Man begynner et sted og så utvikler det seg og forgrener seg kontinuerlig. Slik er det med seriene jeg jobber med også, den ene leder til den andre. Og jeg jobber med det jeg finner i min umiddelbare nærhet, det kan være at jeg finner noen tilfeldige plankebiter, så er jeg i gang, forteller fotografen.

Fellesnevneren for seriene som vises er at de er ekstrakter fra større serier, og det er her navnet Ex kommer fra. Mange vil raskt kjenne igjen mange av bildene, og en av Dawids viktigste serier, ROST, har fått en sentral plassering. Denne skapte mye rabalder da den ble vist på Moderna Museet på begynnelsen av 80-tallet.

– Det ble et voldsomt oppstyr rundt utstillingen, som ble et slags gjennombrudd for meg. Dette var på den tiden da arbeiderromantikken med Anders Petersen i spissen var dominerende, et uttrykk som er langt unna det jeg selv jobber med. Det ble en voldsom debatt og mange ble fornærmet over at man kunne presentere noe slikt.
Et av disse bildene henger nå på en utstilling om analog fotografi i Folkwang-museet i Essen. I teksten sto det opprinnelig at bildet var et fotogram, men det stemmer ikke. Ser man godt etter så er det tekstur i rusten. Slik følte jeg at jeg holdt ryggen fri, at det var teknisk perfekt som et fotografi. Men senere stolte jeg helt på meg selv og lot uttrykket bli rent grafisk. Og i dag er det ingen som stusser over dette, så debatten om hva fotografiet kunne være var det jeg som vant…

Bildene som vises spenner over et stort felt, både tematisk og i tid. Men fellesnevneren er nysgjerrigheten og gleden over fotografiet. Dawids innflytelse på svensk fotografi har vært betydelig og utstillingen gir et lite inntrykk av en stor produksjon. For eventuelle samlere er det også verd å merke seg at mange av kopiene er vintage, og man kan anta at restlageret av disse kopiene ikke er stort.

Utstillingen vises til 25. oktober.

Kom snart tilbake til våre nettsider, vi vil etterhvert legge ut et lengre intervju med Dawid her på fotografi.no.

www.shootgallery.no