I disse dager er det 80 år siden det kameraet som ble en forløper for dagens Canon-kameraer så dagens lys i Tokyo. Men Canon-eventyret begynte allerede året før.
Det var Leica som ledet an i konkurransen på begynnelsen av 30-tallet, men i Japan begynte flere optiske produsenter å utforske mulighetene til å konkurrere på hjemmemarkedet. Etter at Leica I ble lansert i 1925 – 11 år etter at Oscar Barnack lagde den første Ur-Leica – og ble en formidabel suksess også utenfor Tyskland, ble småbildekameraet veldig populært også i Japan.
I 1930 lanserte Leica sitt første kamera med utskiftbar (skru-)optikk, fulgt opp av Leica II med innebygd rammesøker allerede i 1932. Bare kort tid senere dukket den første kopien opp, av alle steder i Sovjetunionen. Det var i dette kappløpet Goro Yoshida sammen med sin svoger Saburo Uchida utviklet sin første kamera-prototyp, Kwanon, med rammesøker og avstandsmåler for 35 mm film.
Uschida og Yoshida stiftet sammen med Takeo Maeda the Precision Optical Instruments Laboratory i november 1933, og i september 1934 viste de den første Kwanon, som fikk navn etter Kwannon, nådegudinne i buddhismen. Objektivet ble kalt Kasyapa, etter Mahakasyapa – en av Buddhas disipler. Toppen av kameraet viste et bilde av Kwannon-gudinnen med tusen armer.
Sent i 1935 kom så det første Canon-kameraet, kalt Hansa Canon, også det med et 50 mm f/3.5 objektiv. Dette kom i salg tidlig i 1936, og dermed var startskuddet gått for en rekke Canon-kameraer fram til i dag.
Først i 1959 kom Canons første speilrefleks, Canonflex. I mellomtiden hadde 2. verdenskrig og gjenoppbyggingen av Japan krevd sitt.
Da var det allerede gått 25 år siden Canons første småbildekamera, og resten av historien er vel kjent.
