Da er det tid for årets utstillingsrunde i Kristiansund, og mye positivt har skjedd med festivalen siden fjorårets mer kaotiske tilstander. Utstillingene er ett av stedene hvor dette merkes best.
Istedenfor å måtte lete seg frem til forskjellige gallerier rundt omkring i Kristiansund har festivalledelsen i år valgt å samle utstillingen på to steder, noe mange var takknemmelighet for i det skiftende været som møtte deltageren i år. Programmet var også lagt opp slik at man kunne møte og høre fotografene snakke om sine prosjekter i utstillingene. Dette bød på gode samtaler mellom publikummerne og fotografene.
I Nordic Light-huset har var fokuset de tyngre temaene med fotografene James Nachtwey og Goran Tomasevic. Begge er dyktige krigsfotografer med veldig forskjellige uttrykk. Å veksle mellom de to utstillingene er både en utfordring for samvittigheten, men også et spennende studium av hvordan man kan bruke fotografiet til å formiddle den ubegripelige lidelse vi ser rundt om i vår verden i dag.
De mer kunstorienterte bildene er samlet i bygården Jonas Eriksen, som er gjort om til et fire etasjers utstillingslokale ved kaia i Kristiansund. Her kan du blandt annet se de flotte bildene til Arno Rafael Minkkinen og Giorgia Fiorio. I tredjeetasjen kan man få med seg Håkan Ludwigsons serie Balls and Bulldust, om cowboyer i Australia. Når man ser bildene skulle man ikke tro de ble tatt på 80-tallet, de unge cowboyene er som fanget i en tidsmaskin, umulig å datere.
I andreetasjen finner man to klassikere, Per Maning og Elliott Erwitt. Per Manings kjente sel møter deg i toppen av trappen, mens Erwitts humoristiske bilder trekker deg videre inn i lokalet. Det er viktig å bemerke at Nordic Light har fått et stort utvalg av Erwitt sine bilder til utstillingen, og det er derfor fint å se at de ikke bare har valgt å fokusere på de mest kjente øyeblikkene han har fanget, men også de mer intime og personlige. Gleden ved å se Erwitts bilder ligger ikke bare i den humoren man selv opplever, men også i det å se andre oppleve hans bilder for første gang. Det var flere unge som kom og så utstillingen som aldri hadde sett hans bilder før, og de brakte frem et smil i de fleste forbipasserende.
Helt til slutt anbefaler vi også å se utstillingen til Pieter ten Hoopen, Hungry Horse, som vi intervjuet tidligere i år i Fotografi.
Fikk du ikke med deg festivalen i år? Da er det fortsatt håp, for i år henger utstillingene helt frem til 28.juni, lenge etter at festivalen er slutt.
Comments are closed.