Test: Canon EOS 5D Mark III

Canon EOS 5D Mark III

Hva er poenget med en oppgradering fra EOS 5D Mark II til EOS 5D Mark III når forskjellen er bare én megapiksel? Og er det egentlig så store forskjeller fra EOS 5D Mark II? Fotografi har testet «Mark III» i laboratoriet.

[Testrapporten er et supplement til testartikkelen i papirutgaven nr. 3-2012]

EOS 5D Mark III etterfølger en formidabel suksess. Mens det tok 12 år fra Nikon F2 avløste Nikon F1, kan slike tidsspenn i dag virke absurde, når mange kameraer byttes ut etter bare ett år eller kortere. Forgjengeren til EOS 5D Mark III kom i desember 2008, et langt tidsrom etter dagens målestokk. Canon EOS 5D Mark II bærer få alderdomssvakheter, og er fremdeles svært ettertraktet til både stillfotografi og videoproduksjon. Hvilke endringer har Canon lagt i Mark III, og klarer den å riste av Nikon D800, som puster den i nakken – eller har den passert?

(Laboratorietest: Uschold Digitaltechnik, Tyskland. Oversettelse og kommentarer: Toralf Sandåker, Fotografi).

Tross den enorme populariteten til EOS 5D Mark II har det også vært flere egenskaper brukerne har ønsket seg forbedret. Ytelsen er kanskje den viktigste, og her hevder Canon å ha økt den kraftig. Nykomlingen skal også ha bedre værbeskyttelse, og forbedret videoopptak. Men hvordan blir stillbildene i forhold til EOS 5D Mark II?

JPEG-komprimering: Standard komprimeringsgrad er moderat til begrenset, med beste komprimeringsgrad god til moderat. Ves høyeste oppløsning komprimerer kameraet hhv. 24 og 12 ganger, etter vår mening litt i overkant. De tre oppløsningene 22, 10 og 6 megapiksler har hver to komprimeringsgrader. Standard komprimering ved 6 megapiksler bør absolutt unngås, der komprimerer kameraet hele 33 ganger.

Digital forvrengning: Kameraet har en tydelig forsterkning av kontrasten i fine detaljer, forvrengning i fine strukturer gir begrensninger. Til å være et profesjonelt kamera er JPEG-bildene i mange tilfeller litt for aggressive..

Canon EOS 5D Mark III: dynamikk

Dynamisk område: Tolv trinn fra ISO 50 til ISO 102400 indikerer at ikke alle ISO-trinn er like optimalisert. Ved ISO 50 ses da også klare begrensninger, men dynamikken er likevel hele 8,4 EV. Den lavere følsomheten går derimot på bekostning av evnen til å håndtere høy kontrast. Fra ISO 100 til ISO 3200 er opptaksdynamikken imponerende høy. De små variasjonene fra EV 8,7 til EV 9 betyr lite, innenfor dette området er kontrastrike motiver lett å håndtere med EOS 5D Mark III. Fra ISO 6400 til ISO 102400 endrer dynamikkegenskapene seg som forventet: de svekkes gradvis og ved ISO 51200 og 102400 kan du ikke vente at nattopptak med lyskilder og skyggepartier gjengis særlig troverdig.

Canon EOS 5D Mark III: bildestøy

Bildestøy: Dette kameraet forbløffer med sine støyegenskaper. Det er knapt mulig å se forskjell fra ISO 50 til ISO 200, pikslene ser helt regelmessige ut. Ved ISO 400 og 800 kan det spores et snev av fargemoire, men det er nesten ikke verd å nevne. Ved ISO 1600 begynner støy til slutt å bli en smule synlig og øker gradvis. Ved ISO 6400 og 12800 ser vi skyggestøy, men hovedsaklig luminansstøy med naturlig karakter. Fra ISO 25600 til 102400 øker støyen synlig til kraftig nivå. Magenta flekker opptrer ved de to høyeste ISO-verdiene.

Canon EOS 5D Mark III: støyfordeling

Selvsagt er ikke så flotte verdier på støy- og dynamikkmålinger bare et resultat av bildebrikken, de er vesentlig avhengig av signalbehandlingen. Fra ISO 50 til 25600 viser kameraet synlig kompensasjon av skyggestøy for å bedre målingene. Bare ved ISO 51200 og 102400 er støykompensasjonen fraværende – sannsynligvis ville detaljene svekkes alvorlig om den ble brukt. Canon klarer på en fin måte å unngå at støykarakteren påvirkes av forvrengning, og den er jevn over hele toneskalaen.

Canon EOS 5D Mark III: OECF tonekurve.

Tonegjengivelse: Tonekurven er godt avstemt over hele ISO-skalaen med unntak av laveste ISO-trinn. Ved ISO 50 ses en kraftig overmetning av bildebrikken, og dermed høylys med høy kontrast. Men fra ISO 100 til høyeste følsomhet en tonegjengivelsen svært stabil. Skygger og høylys er myke, mens mellomtoner har synlig økt kontrast. Dette vil gi høyere bildeklarhet ute utbrente høylys eller igjengrodde skygger. Denne bevisste vekten på visuelt «pene» bilder retter seg særlig mot reportasjefotografering og raske resultater uten etterbehandling. Eksakt studiogjengivelse fås best med råfiler.

Canon EOS 5D Mark III: oppskarping/konturer.

Skarphet: Tidligere har mange Canon-modeller lidd av ganske aggressiv og asymmetrisk oppskarping. EOS 5D Mark III holder på den høye graden av oppskarping, men kantsymmetrien er betydelig bedre. I alle retninger, både rettvinklede og diagonale, ses ganske synlige lyse og mørke konturer av oppskarping i kantene. Dette vil åpenbart gi bedre oppløsningstall og mer smell i bildene. Men den som vil ha nøytral og eksakt gjengivelse bør være oppmerksom på konturbehandlingen og gjøre sine egne tester med lavere oppskarpingsnivåer. Til et profesjonelt kamera å være gir EOS 5D Mark III svært bruksferdige bilder, men med mindre toleranse for etterbehandling (i JPEG). Oppskarpingen er ganske jevn over hele ISO-området, noe som skiller seg fra mange konkurrenter, slik at EOS 5D Mark III gir bilderesultater som er svært stabile helt til ISO 3200. Deretter blir kantene litt mykere, men i rimelig grad.

Detaljgjengivelse: Også her er EOS 5D Mark III forbedret mot tidligere versjoner. Linjer og strukturer taper ikke lenger mer kontrast ved diagonale strukturer mens rettvinklede gis økt kontrast. Nå er strukturer i alle retninger jevnt forsterket, en utpreget fordel for troverdig gjengivelse av fine mønstre o.l. Likevel ses kraftig luminansmoire ved skrå strukturer og veldig fine detaljer, samt ganske synlig fargemoire ved 45 graders vinkel. Gjengivelsen av de aller fineste detaljer og strukturer kan lide under denne aggressive forsterkningen.

Canon EOS 5D Mark III: autofokus- og utløserhastighet.

AF og utløserrespons:  Vi skulle gjerne ha testet EOS 5D Mark III med den nye Canon EF 24–70mm f/2.8L II, men den var ikke tilgjengelig under vår test. AF-hastighet og utløserforsinkelse er dermed testet med den forrige 24-70-millimeteren. Og kameraet har meget god ytelse: med låst fokus (prefokusert) er utløserforsinkelsen utmerkede 0,058 sekunder. Det er på nivå med Nikon D800, og 30-40 % hurtigere enn EOS 5D Mark II, riktignok målt med 24–105mm f/4L. AF-hastigheten varierer med brennvidden (vi måler tiden det tar fra uendelig til bildet er i fokus ved portrettavstand). Ved 24mm er den i snitt gode 0,45 sekunder, mens den ved 70mm tele er utmerkede 0,3 sekunder. Dette er noe bedre enn Nikon D800, merkbart raskere på teleposisjon.

Konklusjon: Canon EOS 5D Mark III er en ukomplisert og svært kraftig oppgradering av et allerede suksessfylt kamerakonsept, som forbedrer mange detaljer. Det er førstevalg i støyegenskaper, fotografering i eksisterende lys og høy oppløsning. Bare ikke forvent mirakler ved de to høyeste ISO-trinnene. De lider av uunngåelige og rimelige begrensninger. Siden kameraet bærer preg av ganske aggressiv signalbehandling, med forsterket kontrast og skarphet, er JPEG-filene ikke så godt egnet til eksakte studioopptak og teknisk fotografering, eller kresen etterbehandling, iallfall ikke uten individuell justering av kameraets skarphetsinnstillinger. Råfilene til dette kameraet er svært godt egnet til profesjonelle resultater i de rette hender.

Tags from the story
,
More from Toralf Sandåker
3 på rad: Gode kompaktkameraer
Gode kompaktkameraer er i støtet. De enkle, billige kompaktkameraene er utkonkurrert av...
Read More
3 replies on “Test: Canon EOS 5D Mark III”
  1. says: Bent

    Enig. Litt merkelig med så mye fokus på jpg på anmeldelse av et slikt kamera. Regner med at de fleste som ser på dette kameraet skyter raw.

  2. says: Toralf Sandåker

    Vi bruke råformat til hoveddelen av vår test av systemkameraer. Det er bildene vi tar og analyserer med råformat – vanlige bilder – som danner grunnlaget for hovedbedømmelsen av et kamera (og objektiver). Den delen av testen finner du i vår papirutgave.

    Den delen av testen vi publiserer her, er laboratorietest med objektive og sammenlignbare målinger av testtavler. Der finnes det ingen mulighet til å bruke annet enn standard JPEG slik det lagres i kameraet, siden vi ikke kan innføre menneskelige faktorer ved testmålinger som skal kunne sammenlignes.

    Ingen objektive og sammenlignbare tester av kameraer benytter råfiler, fordi resultatene ville variere mer av hvordan råfilen konverteres, hvilke ferdigheter den som konverterer bildene har, og av hvilke valg som gjøres mht. balansen mellom kontrast, tonekurve, fargemetning, oppskarping, støy, oppløsning og signalbehandling av fine detaljer.

    Dette er et supplement til hoveddelen av testen, og langt fra “mye fokus på JPEG”.

    Les om Canon EOS 5D Mark III i papirutgaven av Fotografi nr. 3/2012. Der kommer vår helhetlige vurdering fram, først og fremst basert på råfiler.

    Mvh Toralf Sandåker

Comments are closed.