Fotografi var blant de tidsskriftene som Sony inviterte til sitt store Alpha-slipp utenfor Athen denne uken. Vi fikk presentert både den nye, semiprofesjonelle Alpha SLT A77, «middelklasse-modellen» Alpha SLT A65, de nye kompakte systemkameraene NEX 7 og NEX 5n, samt det semiprofesjonelle videokameraet med utskiftbar optikk, Handycam NEX-VG20E. I tillegg fikk vi selvsagt ta i øyesyn Sonys fire nye objektiver, ett til A-fatningen og tre til NEX-kameraene med E-fatning. Dessuten en lang rekke tilbehør noen av dem svært viktige for Sonys kamerasystemer.
Nyhetene og et førsteinntrykk av videokameraet Handycam NEX-VG20E blir presentert i en egen artikkel, her skal vi konsentrere oss om vårt førsteinntrykk av toppnyheten – SLT A77.
Sony presenterer Alpa SLT A77 (A77 for kjente) som et semiprofesjonelt kamera. Hva man legger i det kan være så ymse, men på pressemøtet i Hellas understreket Sony at et profesjonelt kamera handler om mer enn produktet, det handler om servicetilbud og alt som følger med. Det er naturlig å tolke Sony slik at mens A77 meget vel kan sammenlignes med profesjonelle produkter, og utmerket godt kan tas i bruk profesjonelt, så legger de selv listen høyere – de forventer at yrkesfotografer trenger en sterkere backing rundt produktene enn Sony foreløpig er i stand til å gi til Alpha-systemet om de skulle kalle A77 et helprofesjonelt kamera.
Samtidig er det ikke urimelig å tolke Sony dit hen at det er et mål å tilby både profesjonelle produkter og profesjonelle tjenester. På pressemøtet ble som vanlig ingen kommende produkter nevnt (utover dem som ble offisielt annonsert), men det er ingen tvil om at Sony i overskuelig fremtid vil komme med et fullformat SLT-kamera, som muligens vil rettes mot de profesjonelle.
Sony A77 har en CMOS APS-C-bildebrikke, eller DX-format, som Nikon kaller det, på hele 24 millioner piksler. Det er den første i dette formatet med en så enorm pikseloppløsning. Denne pikseloppløsningen tilsvarer så mye som 56 megapiksler på et fullformatkamera – mer enn dobbelt så mye som noe kamera har hittil, og like mange piksler som fullformatkameraene Sony A900 og Nikon D3x. Når vi dveler ved disse tallene, er det fordi A77 blant sine mange rekorder som Sony gjerne fremhever, også setter ny rekord i små piksler på et systemkamera. Det betyr at det er på høyde med og vel så det, Panasonics 16 Mp kameraer i Micro FourThirds-klassen, i pikseltetthet, og ventelig vil se de samme utfordringene når det kommer til støy når ISO-følsomheten skrus opp. Dette er derfor blant de tingene vi vil legge vekt på når vi tester et ferdig kamera, men også ting som vi vil se på her.
Design og ergonomi
Designmessig varsler SLT A77 og A65 en ny linje blant Sonys systemkameraer, og det er flere enn vi som tenkte litt på Canon da vi så kameraet første gang. Det lave «prismehuset» og den buede øvre linje i kameraene sett forfra er gjort mulig av at kameraene ikke har noe prisme, men en elektronisk søker med et okular, som tar betydelig mindre plass. Så er da også A77 mindre og lettere enn Sonys forrige semiprofesjonelle modell, Alpha DSLR A700. Det er akkurat stort nok til å gi et godt, sikkert grep. Front og bakside er konstruert i kraftig magnesiumlegering – ikke slik metall som lyder hult og spinkelt, og er tettet og gummiforet der det trengs for å motstå støv, smuss og fuktighet. Topplaten er laget i hardplast, men kjenner man materialstyrketester, så vet man at dette ikke behøver være en ulempe.
I tradisjonell Minolta-stil (fremdeles mye godt å arve fra før Sony kjøpte Minolta) er knapper og ratt skikkelig godt utformet, og det er mange nok av dem. De som er vant til Sony-ergonomi blir ikke skuffet, og de som har ønsket seg et mer moderne design enn Sony (og tidligere Minolta) noen ganger har vartet opp med, får ønsket oppfylt. Sony A77 står fram som et kamera som kombinerer kompakt ytre med førsteklasses ergonomi og robust byggekvalitet med gode bruksegenskaper. Det er neppe tvil om at kameraet retter seg direkte mot Canons semiproffe kameraer, som EOS 7D og EOS 5D Mk II, men også mot Nikon D300s, D700 og deres eventuelle etterfølgere. Vel er ikke A77 et fullformatkamera, men det har både megapiksler og ytelse i massevis.
Skjerm og søker
Dette er et «liveview»-kamera, dvs. et kamera med skjermsøker, men også et kamera der den optiske speilreflekssøkeren er erstattet av en elektronisk søker. Den elektroniske søkeren henter sitt bilde direkte fra bildebrikken – kontinuerlig, og dette projiseres fra en 13 mm stor OLED-skjerm med hele 2,3 millioner piksler. Kombinasjonen av OLED-skjerm og nesten dobbelt så høy oppløsning som noen elektronisk søker hittil gir et flimmerfritt bildehelt uten «lag» i vanlig lys (men se nedenfor), og uten det minste antyding til piksler eller linjer. Lysstyrken er meget bra, det samme er fargene og simuleringen av det ferdige bildet. Søkeren viser, som LCD-skjermen 100% av bildet, og søkerforstørrelsen er hele 1,09x – klart større enn noen speilreflekskameraer i APS-C-format, og bare snaut mindre enn fullformatkameraet Sony Alpha A900, som mange holder for å ha den beste søkeren i en digital speilrefleks hittil. Men størrelsen betyr som kjent ikke alt.
Dette, å kunne simulere det ferdige bildet før du trykker på utløseren, har vært et viktig poeng for Sony. Det gjelder også effekter og eksponering, og ikke minst dybdeskarphet. Også når du trykker ned dybdeskarphetsknappen ved nedblending, vises dybdeskarpheten reelt i bildet uten at det blir mørkere. Men samtidig slipper objektivet da selvsagt inn mindre lys, slik at fokusering nedblendet er lite å anbefale. Når du fotograferer i lite lys, er følelsen av virkelig å kunne se i mørket enorm. Den har vi med andre LiveView-kameraer også, men OLED-søkeren bringer denne egenskapen langt videre.
Søkere forblir nok smak og behag, selv om søkeren til A77 kommer til å omvende mange. Mange kvaliteter vipper for denne søkeren, men noen vipper nok også mot. Og avhengig av dine behov, vil det være et fremskritt eller en ulempe. Blant mulige ulemper er søkerbilde når du skrur på høyhastighetsopptak (12 bps). I stedet for å strømme videobildet kontinuerlig, slik kameraet gjør når du tar videoopptak eller følger et motiv uten å bruke utløseren, fryser kameraet hele tiden det siste bildet. Det går fort, det er mye kortere «blackouttid» enn speilreflekskameraer har, men vi mistet iallfall kontakten med motivet noen ganger når vi fulgte motiv i bevegelse, fordi øyet reagerer når det du opplever som et kontinuerlig bilde, plutselig ser ut til å stoppe opp.
Bildene som vises på den 3″ store LCD-skjermen og i søkeren er for øvrig de samme, og du kan skifte mellom den automatisk (når øyet nærmer seg okularet vil en egen sensor gjøre dette, og det fungerer bedre enn på andre kameraer) eller manuelt ved en knapp. Søkerbildet kan være rent, eller inneholde den informasjon du ønsker, det meste kan du stille inn selv. Spesielt ble vi begeistret for det elektroniske vateret, som både viser rotasjon og tilt, på en veldig intuitiv måte som gjør det lettere å fotografere i vater langs ett eller to plan.
LCD-skjermen er mer eller mindre den samme gode som på Sonys toppmodeller hittil, men har fått en forbedret antirefleksbehandling. Skjermen er vippbar og vridbar langs tre akser, og lett å posisjonere til både makroopptak, over hodet og til videofotografering. Vi har hatt problemer med Sonys tidligere løsning med skjerm som bare er vippbar langs to akser (den samme som A65 fremdeles har), i forhold til kameraer med skjerm som vris ut til siden. Den løsningen Sony har valgt til A77 er kanskje den beste vi har sett hittil på et kamera som skal være like bra til stillbilder som til videoopptak.
I tillegg til skjermen og søkeren har dessuten A77 fått en LCD på toppanelet, heldigvis. Flere og flere kameraer dropper dette når det prispresses. Det kan være nyttig bl.a. ved stativfotografering, men Sonys vippbare LCD har mer informasjon og kunne gjort vel så mye nytte, så det er likevel en fin bonus.
Autofokus og ytelse
Vi har vært inne på ytelsen, og konstaterer at skuddtakten på 12 bilder/sekund er den raskeste hittil for et systemkamera, og uten sammenligning den raskeste for et systemkamera med så mange piksler. Nikon har tidligere klart 11 bilder/sek med beskåret format på D3/s, Canon klarer 10 bps med 16 Mp, og Nikon D3/s klarer 9 bps med 12 Mp. De høyoppløste kameraene som Nikon D3x, Sony A900, Canon EOS 1Ds Mk III og Canon EOS 5D Mk II stanger alle på ca. 4-5 bilder/sek. Sony selv har tidligere levert Alpha A55 med 10 bilder/sek og 16 millioner piksler, men da i en spesiell modus som ikke fokuserer mellom hver eksponering.
Med sine 12 bilder i sekundet, kontinuerlig lysmåling og fokusering, og ikke minst fokusfiksering på et objekt under høyeste hastighet, er Alpha A77 med sine 24 megapiksler ytelsesmessig i en egen klasse i dag, langt foran konkurrentene. Her er det ikke bare rå ytelse, men veljusterte funksjoner som virkelig fungerer i praksis. Utløserresponsen er ultrakjapp, og autofokusen med den nye standardzoomen minst på høyde med det vi har sett før. Vi fotograferte også en del av testen med Sonys utmerkede 70-400mm F4-5.6 G SSM, og behøvde ikke tenke på fokus eller hastighet selv med uhyre rask vannsport i søkeren. Autofokusen er også justerbar, men vi rakk ikke gjøre noen endelig test av alternativene.
Ytelse er mer enn skuddtakt og autofokus. Lese- og skrivehastigheten er også kritisk, og på et kamera som skal levere disse ytelsene, samt Full HD video med 50 progressive filmruter i sekundet og en datastrøm opp til 28 MB/sekund, bør både buffer og overføringshastighet følge med. Under vår todagers test merket vi ingen hangups her, men vi har brukt profesjonelle kameraer med større buffer. Alpha A77 klarer full spiker bare inntil 13 bilder.
Den nye kit-zoomen
Objektivet vi brukte mest under vår forhåndstest, var Sonys nye 16-50mm f/2.8 SSM. Denne zoomen er værbeskyttet som A77 (også den nye blitzen HVL-F43AM er værbeskyttet), har den hurtige og lydløse autofokusen fra Sonys beste G-objektiver og Carl Zeiss-objektivene. Nå har Sony ikke satt G-merket på dette objektivet, og det bærer heller ikke Carl Zeiss-navnet, men det fremstår som et svært bra allround zoomobjektiv til dette kameraet. Den høye og konstante lysstyrken gjør A77 bedre i svakt lys og gir selvsagt større rom for selektiv dybdeskarphet enn normale kit-objektiver. Byggekvaliteten føles også kurant for dette segmentet. Med 7 avrundede blenderlameller blir lysobjekter utenfor fokus behagelige og praktisk talt sirkelrunde, og nærgrensen er bra, mindre enn 30 cm (selv om Sony oppgir den feilaktig til 1 m på noen av sine websider). Objektivet veier knapt 600g med solblender (følger med), er 88 mm langt og tilsvarer 24–75 mm på fullformat.
Vi fikk virkelig prøvd ut hastigheten også på dette objektivet, og det føles ikke noe dårligere enn kameraet ellers. Zoomringen glir mykt, også brukbart ved filming, og manuell fokus er silkemykt og eksakt. Med dette objektivet vil kameraet ha en listepris når det kommer i oktober på 15.300 kroner, noe vi mener er aggressivt. Både Canon, Nikon og Pentax får en utfordring her.
Funksjoner og egenskaper
Det vil føre for langt her å ramse opp alle funksjonene til A77, men det må være det Sony-kameraet hittil med best utbygde egenskaper. Ved siden av den hurtige skuddtakten, har kameraet min. lukkertid på 1/8000 sekund, og en lukker som er bygget for 150.000 sykler. Kameraet har mulighet til Full HD video 1920×1080 piksler med 50p (progressive bilder – 60p i land der NTSC-modellen leveres), og har innebygd stere mikrofon samt mikrofoninngang som er strømgivende (du trenger ikke batterier i ekstern mikrofon). Kameraet har et følsomhetsområde på 100–16000 ISO, som kan utvides til ISO 50 og økes til 25.600 med en egen modus som setter sammen flere hurtige bilder. Auto ISO kan stilles inn med valgbar øvre og nedre grense.
Lukkeren er først og fremst elektronisk, men synkronisering på bakre lukkergardin kangjøres. JPEG-bilder kan korrigeres i kameraet med profiler basert på målinger (samme prinsipp som DxO Optics Pro), dette kan slås av og på enkeltvis for optisk fortegning, fargebrytningsfeil og vignettering. Autofokusen kan mikrojusteres, kameraet har selvsagt innebygget bildestabilisator bildebrikken som iflg Sony skal klare å kompensere inntil 4,5 trinn. Også støvfjerning på bildebrikken er der, som vi er vant til hos Sony.
Videre har Sony A77 innebygd GPS, kontrastjustering (DRO – Dynamic Range Optimizer), samt automatisk HDR. Kameraet har sveipepanorama (med filer opp til 23 Mp) og 3D panorama, og en lang rekke motivprogrammer og kreative effekter ved siden av alle vanlige manuelle og automatiske eksponeringsinnstillinger. Kameraet bruker valgfritt SD-kort (SDXC-kompatibel) eller Memory Stick Duo (én felles kortplass), det har HDMI-utgang og innebygd blitz som dekker 16 mm brennvidde.
Videofilming
Vi tok en del videofilm med Alpha A77. I motsetning til samtlige speilreflekskameraer egner det seg utmerket til kjappe videoopptak, siden det har en innebygd kontinuerlig autofokus som er faseregistrerende (som på speilreflekskameraer) og på grunn av det halvgjennomskinnelige speilet er fullt aktivt også med liveview. Sonys autofokus henger godt med, og vi er spente på å kunne teste videoegenskapene mot kameraet som hittil må sies å være best av systemkameraene på video, Panasonics Lumix GH2. Vi har ikke prøvd Sonys eksterne LCD-skjerm, men med HDMI-utgang er kameraet selvsagt klart for det. Den fine søkeren er lite anvendelig ved videoopptak, dette er tross alt først og fremst et stillbildekamera.
Bildebrikken til A77 er faktisk omtrent like stor som filmruten til en konvensjonell 35 mm spillefilmoriginal. Kombinasjonen av det store opptaksformatet (for film) og utskiftbare objektiver med lysstyrke fra f/1.4 og brennvidder fra 11mm til 400mm (og telekonvertermulighet) gir likevel filmopptak en ny dimensjon for både profesjonelle og amatører på lavt budsjett. I denne situasjonen er det at ALpha A77 ikke bare kan brukes med manuell fokus og manuelle innstillinger, men også sporadisk ved kjappe automatiske opptak, noe som åpner for flere bruksområder. Den vridbare skjermen vil også kunne kompensere for videokameraets ergonomi og rigg i enkelte situasjoner.
Vi kan ikke bedømme videokvaliteten alene etter noen få opptak over to dager med et førproduksjonskamera, men allerede det vi så, var overraskende bra. Ingen «rullende lukker»-effekt (vanlig fordi rask horisontal motivbevegelse ikke havner på samme sted i filmruten vannrett når bildet eksponeres sekvensielt ovenfra og nedover), og ingen «jittering» (stripeeffekt pga. måten noen kameraer setter samme filmruten av to bilder som er eksponert linjevis, annenhver linje). Den innebygde mikrofonen ga også forbausende rik og retningsbestemt lyd., og objektivet ga ingen forstyrrende støy ved fokusering (selv om vi ikke tok opp i annet enn ganske lydrike omgivelser).
Bildekvalitet
Stillbildene vi fikk var også overraskende rett på, men heller ikke her er det riktig å konkludere om bildekvalitet – det må vi vente med til vi får et endelig eksemplar å teste. For sekvenser vi tok i motlys mot sjøen av vannsportakrobater, kompenserte vi stort sett +2/3 EV, og da satt automatikken bra. Vi tok bare JPEG-bilder, siden vi ikke har mulighet til å fremkalle RAW-bilder ennå. I godt lys er det ingenting å si på bildekvaliteten i bildene vi tok, men hvor høy reell oppløsning de 24 megapikslene gir, må vi teste i laboratoriet for å gi svar på. Når lyset blir svakere, trer bildestøy fram, og JPEG-bildene viser tendens til grove korn, «salt-og-pepper»-effekt ved ISO 6400 og høyere – ikke uvanlig selv for kameraer med lavere oppløsning. Fargene endret seg lite ved høy ISO, og dynamikken virket ikke spesielt begrensende.
Hvitbalansen er godt justerbar, men den automatiske holdt også godt følge. De avvikene vi så, var små, og sammen med andre eventuelle småting noe Sonys ingeniører sikkert sitter og fikler på fram til kameraet endelig slippes. Derfor må vi ta forbehold om å kommentere bildekvaliteten.
I stedet for en konklusjon
Før vi får et ferdig testeksemplar, feller vi ingen dom over Sony Alpha SLT-A77. Men vårt førsteinntrykk er overraskende positivt, overraskende fordi den kombinasjonen av rå ytelse, ekstrem oppløsning, ergonomi og ikke minst den formidable søkeren var mer enn vi hadde forestilt oss på forhånd – rykter til tross. Med dette kameraet kan det hende Sony for første gang har en modell som virkelig utfordrer Canon (og Nikon), og faktisk vil gjøre det interessant også for enkelte som har valgt andre systemer å skifte.
En stadig voksende objektivpark, og det nå tett integrerte systemet med både A-fatning («Speilrefleksene», E-fatning (NEX-kameraene, samt video) og den nye LA-EA2 adapteren, lover et utvalg kameraer og objektiver som på mange måter er bredere enn de andre konkurrentene har. Sistnevnte adapter kommer med innebygd gjennomskinnelig speil, samt fokusmotor, og gir full funksjonalitet og hurtig autofokus med NEX-kameraene (også videokameraer) selv med eldre Sony og Minolta AF-optikk uten innebygd motor. For ordens skyld. A77 (og A65) støtter også disse objektivene.
Samtidig med A77 lanserer Sony også den rimeligere, men nesten like godt spesifiserte A65. Dette kameraet fikk vi bare såvidt klådd på, men vi tviler ikke på at det vil gi konkurrentene i mellomklassen noe å bryne seg på. 10 bilder/sek med full AF, den samme 24 Mp bildebrikken og den samme formidable OLED-søkeren er en del av pakken, og med en pris mer enn 3000 kroner lavere, slåss det mot EOS 60D og Nikon D7000, men kanskje også ned mot EOS 600D og Nikon D5100.
På toppen av dette lanserte Sony to nye kompakte NEX-kameraer, og tre nye objektiver til disse. NEX 7 er utstyrt med samme 24 Mp bildebrikke som A77 og A65, samme formidable OLED-søker, og solid bygd (men ikke værbeskyttet) og betegnes som et semiprofesjonelt kompakt systemkamera. NEX 5n er en forbedring av NEX 5, med 16 Mp bildebrikke og med samme mulighet for å bruke Alpha-objektiver med full AF via LA-EA2-adapteren. De tre nye NEX-objektivene er en interessant Carl Zeiss 24 mm f/1.8, en 50 mm f/1.8 med bildestabilisator og en 55-210 mm, også den med bildestabilisator. Dermed vil NEX-systemet ved utgangen av året ha 7 objektiver, samt vidvinkel og fisheye-konverter, og til neste år kommer enda tre nye.
Fotografi vil bringe utførlig test på de viktigste nyhetene fra Sony når vi får låne testeksemplarer.
