På kort tid har Sony bygget opp et bredt utvalg speilløse fullformatkameraer og objektiver. Men de har manglet et profesjonelt spesialkamera til presse-, sport- og actionbilder. Før nå.
Spørsmålet er om Sony A9 kan hamle opp med de anerkjente flaggskipene til Canon og Nikon, som i mange år har hatt dette markedet nærmest for seg selv. For det er et marked med sine helt spesielle behov, der kameraet bare er en del av kabalen.
Man behøver ikke være rakettforsker for å gjette at Sony ville komme med et kamera med betegnelsen A9, og at det ville ta plassen som selskapets flaggskip. Som kjent er Sonys Alpha-system en fortsettelse av Minoltas kamerahistorie, der tallmagien alltid har vært at 7-tallet ble brukt på de avanserte kameraene for både amatører og profesjonelle, mens 9-tallet var forbeholdt flaggskipene og de profesjonelle.
I Sonys speilløse fullformat-familie har vi hittil fått to generasjoner av de tre kameraene A7 (I/II), A7S (I/II) og A7R (I/II). Dagens modeller er henholdsvis allroundkameraet på 24 Mp, det ultrafølsomme og videokompetente 12 Mp-kameraet, og den foreløpige toppmodellen med hele 42 Mp og sterke filmegenskaper. «II-generasjonen» har alle innebygd bildestabilisator i kameraet, men ingen av dem kan skilte med samme ytelse som konkurrentene, eller Sonys egen Alpha A99 II.
Med A9 har Sony store ambisjoner, virkelig store. Og spesifikasjonene imponerer. 24 Mp er normalt, men mer enn nok for et slikt kamera – Canon EOS og Nikon D5 har begge rundt 20 megapiksler. Samtidig klarer Sony A9 å skyte inntil 20 bilder i sekundet, og det helt lydløst og uten blackout-tid mellom hver eksponering, slik alle speilreflekser har. Dessuten har Sony A9 innebygget en bildestabilisator som virkelig imponerer.
Egenskaper
Det handler altså først om ytelse. Den nye CMOS-brikken er «stacked» eller stablet, dvs. at sensorer, styringselektronikk og kabling ligger lagvis på selve bildebrikken for å effektivisere datastrømmen. Sony sier at utlesningen av bildebrikken er hele 16x raskere enn før.
Dette er også det første systemkameraet der elektronisk lukker er standard på fabrikkinnstillingene. Sony A9 har riktignok en mekanisk lukker, men når du starter kameraet for første gang må du inn i menyer for å bruke denne.
Det er flere fordeler med en elektronisk lukker. De krever ikke mekaniske deler, og kan være lydløse. Sony A9 gir normalt en lukkerlyd også med elektronisk lukker, men denne kommer fra en liten høyttaler og kan slås helt av. De er også meget hurtige fordi lukkeren ikke bremses av mekanikk. På Sony A9 går lukkeren helt til 1/32.000 sekund.
Men vanligvis er det også en ulempe, for siden pikslene leses ut sekvensielt, gir elektroniske lukkere som regel det vi kaller «rolling shutter», eller forvrengning av objekter i bevegelse. Det har Sony klart å eliminere så godt at det bare i svært sjeldne tilfeller er mulig å se problemet.
Samtidig har Sony helt droppet det lille blinket, eller blackouten som på andre kameraer bryter søkerbildet mellom hver eksponering. Den elektroniske søkeren viser en jevn videostrøm. Det gjør det lettere å komponere også hurtige sekvenser, men det hele er så stille at kameraet viser en ramme som blinker når du tar opp, for at du skal være sikker på at det fotograferes.
Den store og klare søkeren er en 3,7 millioner punkter OLED-søker med suveren kvalitet, og bidrar til å gjøre det mulig å følge motivet i bevegelse. Søkeren har en oppfriskningsfrekvens på inntil 120 bilder/sekund.
Også videoytelsen er meget god, og Sony sier selv at videokvaliteten fra A9 er den beste i noe systemkamera. Men Sony har gjort enda mer ut av videoegenskapene hos ande kameraer. Profesjonell 4K video er på plass, men Sony A9 mangler de aller sterkeste spesialegenskapene for etterredigering, som opptak med justert tonekurve osv. 4K video leveres likevel i full bredde, med 24 bilder/sek. Sony A9 beskjærer ikke videostrømmen slik en del konkurrenter gjør, men tar du opp med en frekvens på 30 bps får du en beskjæring med 1,24x faktor.
Her er selvsagt inngang for mikrofon og utgang for hodetelefon, og hurtig lagring til to SD minnekort
Kamerabevegelser fører ikke til skarpere bilder, og Sony A9 har en meget effektiv 5-akser bildestabilisator på CMOS-brikken for å motvirke uskarpe bilder som følge av kamerabevegelser. Vi er imponert av hvor effektiv den er, også når du panorerer med kameraet. Sonys store bildebrikke har mindre bevegelsesrom enn f.eks. Olympus’ og Panasonics kameraer, og større masse å flytte. Bildestabilisatoren i kameraet jobber sammen med bildestabilisatoren i objektivet når objektivet har dette.
Bildekvalitet
Det er ikke bare ytelsen Sony A9 utmerker seg med. Også høy bildekvalitet leveres fra de 24 millioner pikslene. Denne oppløsningen er dessuten høy nok til at det er godt beskjæringsmonn til det fleste typer gjengivelse på trykk og skjerm.
Støyegenskapene er direkte imponerende. Vi kan skru opp ISO-følsomheten til minst 12.800 uten å miste synlig kvalitet på trykk. En stor fordel for å kunne bruke korte lukkertider i eksisterende lys.
Konklusjon
Sony A9 slår både Canon EOS 1D X Mark II og Nikon D5 på rå ytelse, og ligger ikke tilbake for disse på bildekvalitet. Videoegenskapene er også minst like bra. Så da har vel Sony skutt gullfuglen?
Kanskje.
Det skal mer til enn kameraet for å overbevise yrkesfotografer om å bytte ut hele utstyret sitt. Det er kostbart, og mange vil ikke finne at gevinsten er stor nok til å bytte. Sony mangler også foreløpig en del objektiver som mange sportsfotografer trenger, som lange og lyssterke teleobjektiver. Her er hverken en 400mm F2.8 eller en 600mm F4 på plass ennå.
Men mange vil også fristes av unike egenskaper som totalt stillegående lukker og søker uten blackout. Det blir spennende å se konkurransen i proffmarkedet i tiden som kommer.
Denne testen ble først publisert i Fotografi # 4 2017.
