Gode blitzbilder er ikke enkelt. Skal du oppnå naturlig blitzlys, må du å kjenne blitzens funksjoner, men et visst fotografisk talent kommer også godt med.
En ekstra (ekstern) blitz har flere fordeler enn å løse problemet med røde øyne (se ”Slik unngår du røde øyne”). Den er mye kraftigere og du får for det første mye mer lys å ”rutte” med. Kameraets innebygde blitz er ikke særlig sterk, lyset rekker ikke mer enn tre, fire meter. Skal du fotografere på lenger avstand med blitzlyset som eneste lyskilde, blir bildet for mørkt. En ekstern blitz rekker lenger, de kraftigste lyser i hvert fall opp et motiv på ti meters avstand. Ofte kan du konsentrere lyset mer (når du fotograferer med teleobjektiv), da rekker lyset enda lenger. Ytterligere en fordel er at du kan holde blitzen litt unna kameraet slik at du får en mer spennende belysningsvinkel, ved hjelp av en egen forlengelseskabel. Da kan du for eksempel få mer sidelys i et portrett.
De fleste kameraer med innebygd blitz, samt alle moderne, løse blitzer, gir deg mulighet til å øke eller minske lysutbyttet fra blitzen. Hvis du fotograferer et portrett på nært hold og ansiktet blir for hvitt (overeksponert), kan du ”skru ned” styrken på blitzlyset. På denne måten kan du unngå at huden i ansiktet blir kritthvit.
Bruk blitz også i dagslys! ”Skru ned” styrken på blitzen tilsvarende ett lystrinn (- 1,0 på kompensasjonen for blitzens lysutbytte). Du får et ”understyrt” utfyllingslys som letter opp skyggepartiene uten at blitzlyset blir så påtagelig.
Kameraet har som regel også en annen finesse, som kalles for ”slow sync”. Enkelt fortalt er dette en funksjon som tvinger kameraet til å velge en lengre lukkertid enn vanlig. Lengre lukkertid slipper inn mer lys fra bakgrunnen i bildet. Du får med flere detaljer og valører skapt av det tilstedeværende lyset. Blitzlyset endres ikke og forgrunnen blir akkurat likt eksponert. Synes du den er for lys, demper du ganske enkelt styrken på blitzlyset slik vi forklarte ovenfor.
”Slow sync” burde vært påbudt innendørs, og det fungerer like godt med innebygd som med ekstern blitz. Ofte er funksjonen angitt med ”Slow” i blitzmenyen på kameraet. Finner du den ikke, får du sjekke i bruksanvisning en om kameraet ditt har denne funksjonen. (Når du lurer på noe, lønner det seg ofte å se i stikkordregisteret bak i bruksanvisningen først).
Fordelen med ”slow synk” er at motivet virker jevnere belyst, det synes ikke lenger så godt at du bruker blitz. Eneste ulempe er at du må konsentrere deg om å holde kameraet støtt i fotograferingsøyeblikket, ellers risikerer du at bakgrunnen blir uskarp på grunn av kamerarystelse.
Du oppnår samme effekt ved å stille inn kameraet på lengre lukkertid i det eksponeringsprogrammet som kalles for ”eksponeringsautomatikk med lukkertidsforvalg” (gjerne merket ”S” eller ”Tv”). Da har du full kontroll med lukkertiden.
Dersom du har et kamera med ”slow sync” eller eksponeringsautomatikk med lukkertidsforvalg, får du de beste innebildene ved å gå fram som følger:
Velg ”slow sync” eller den lengste lukkertiden du klarer å holde kameraet støtt. Med moderat vidvinkel innendørs, får du som regel skarpe bilder på lukkertider ned mot 1/25 sekund – kanskje lenger hvis du er riktig stø på hånden. Still kameraets eksponeringskompensasjon på -1/2 lystrinn. Hovedmotivet og omgivelsene vil da bli gjengitt litt mørkt uten blitz. Still deretter kompensasjonen for blitzens lysstyrke på -1/2 lystrinn (du ”understyrer” lyset fra blitzen littegrann). Dette er de eneste grepene du skal gjøre, fra nå av overlater du alt til automatikken. Kameraet vil måle lyset i rommet og gjengi det tilstedeværende lyset litt mørkere enn ”normalt”. Blitzen vil tenne og lyse opp hovedmotivet, men fordi lyset er litt neddempet får du ikke den samme ”påtagelige” blitzfølelsen. Til sammen gir de to lyskildene (tilstedeværende lys og blitz) et bedre balansert bilde.
Direkte blitzlys rett på motivet er ”hardt”, og ikke alltid en like flatterende lyskilde. Veldig ofte lønner det seg å rette blitzen mot en lys flate som reflekterer lyset mot motivet (krever en ekstern blitz som kan dreies og stilles i forskjellige posisjoner). Da får du et tilnærmet skyggeløst lys. Du kan rette blitzen mot et hvitt tak eller en vegg, en hvit gardin eller persienne, osv. Eller du kan montere en ”softboks” på blitzen (som du ser på bildet).
De av dere som har vært hos portrettfotografen, har kanskje lagt merke til at fotografen aldri retter lampene direkte mot motivet. Enten blir lyset reflektert fra en hvit refleksjonsparaply, eller så er det montert en stor softboks med hvit duk foran lyskilden. De små softboksene som fås kjøpt, og som du enkelt monterer på blitzen, fungerer etter samme prinsippet, men i mindre skala. Du må ha en ekstern blitz, du stiller lyshodet slik at blitzlyset rettes rett opp. Softboksen reflekterer lyset og styrer det rett fram mot motivet, kanskje gjennom en melkehvit plastduk som mykner lyset ytterligere. Du mister noe lys på veien, men med en rimelig kraftig blitz er ikke dette noe problem. Benytter du en slik softboks i tillegg til lang lukkertid (eller ”slow sync”), eksponeringskompensasjon og understyrt blitz, får du innebilder hvor bare en trent øye kan se at fotografen har brukt blitz i det hele tatt. Og det kan vi vel kalle framgang i forhold til de kritthvite portrettene med røde øyne som mange endte opp med tidligere.
Oppgave: Fotografere en person innendørs med kameraet innstilt på blitzautomatikk. Fotografér det samme motivet i ”slow sync”-modus hvis kameraet har dette. Fotografér deretter med eksponeringsprogram med lukkertidsforvalg hvor du utnytter både blitz og tilstedeværende lys. Last bildene over på datamaskinen slik at du kan studere resultatene mer inngående på skjermen din.
Comments are closed.