Jo enklere, jo bedre. Det gjelder kanskje ikke når du lager gourmetmiddag, men det er et godt råd når du velger bilder for web eller skal dele bilder via Facebook, Flickr eller andre sosiale medier.
Det har liten hensikt å legge ut et oversiktsbilde fra et slektsstevne, hvis meningen er å vise hvem som var der. Hvis hensikten derimot er å vise at det var mange til stede, gir bildebruken mening. Poenget er at du ikke kan forvente å gjengi all verdens små detaljer når du legger et bilde ut på nettet. For det første vises bilder på nettet i mye lavere oppløsning enn når du trykker eller skriver ut, og vanligvis ikke i større format enn ca. 10×15 cm. For det andre er bildet du viser på nettet komprimert og ”forflatet”. Alt for at det skal gå så kjapt som mulig å åpne bildet på skjermen.
Tar det for lang tid før bildet åpenbarer seg, blir leseren fort lei av å vente.
Bilder du legger ut på nettet er nesten alltid i filformatet JPEG. Du vet at bildet er ei JPEG-fil hvis det har filendelsen “.jpg”. Når bildet vises på skajermen har det en oppløsning på 72 eller 90 punkter (piksler) pr. tomme. Det er ikke så veldig høy oppløsning og begrenser hvor små delatjer du kan se. Til sammenligning er bildet gjerne bygd opp av 300 punkter (piksler) pr. tomme når du skriver ut.
Det lønner seg å gi bildet omtrent den størrelsen det skal vises i før du laster det opp på nettet. Dette gjør du i et bildebehandlingsprogram. Når du har gitt bildet riktig størrelse, kan det også lønne seg å skarpe det opp litt slikt at det står klart fram på skjermen.
Les også: “Slik klargjør du bildet for trykk og utskrift”.