– Vi startet Norwegian Journal of Photography fordi vi føler at det i Norge de siste årene har vokst fram en større forståelse av visuell historiefortelling. Det sier en av redaktørene, og lederen for Norwegian Journal of Photography (NJP), Rune Eraker.
Norwegian Journal of Photography skal hvert annet år presentere ti norske fotografer som får anledning til å fordype seg i et tema. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord og redaksjonen består i tillegg til Eraker av Espen Rasmussen fra VG og Laara Matsen fra D2. Alle tre er utdannet fotografer. Eraker har alltid arbeidet som uavhengig dokumentarfotograf.
Følgende fotografer ble valgt ut til å bli presentert i NJP er Andrea Gjestvang, Linda B. Engelberth, Ellen Lande Gossner, Helge Skodvin, Ingvild Vaale Arnesen, Eivind H. Natvig, Karen Beate Nøsterud, Oppleiv Apneseth, Marie Sjøvold og Moniva Larsen.
Alle de ti er profesjonelle fotografer, med unntak av Ingvild Vaale Arnesen. Hun har et røfft og kontrastrikt bildespråk i sorthvitt og setter fokus på unge jenters oppvekstvilkår. Arnesen har fulgt fire, fem tenåringsjenter over tid.
Jeg skulle i og for seg ønsket at jeg kunne si at hennes bidrag i boka er på høyde med de profesjonelle fotografene, men slik er det dessverre ikke. Arnesens bidrag er ikke dårlig – og i en amatørfotografi-tradisjon er dette et dristig bildespråk – men etter min mening ikke det beste i boka. Jeg er ikke sikker på om den røffe sorthvitt-teknikken og uskarpheten i flere av bildene gjør fortellingen tydeligere. Sammenlignet med de profesjonelle fotografenes bidrag har hun ikke samme tematiske fokus eller fototekniske dyktighet. Du kan være en svært god fotballspiller, men du får ikke nødvendigvis plass på Rosenborg av den grunn.
Det prosjektet jeg kanskje har mest sans for er Helge Skodvins “Volvo-prosjeket”. Skodvin har reist rundt i Norge og fotografert Volvo 240. Der han har funnet en Volvo 240 parkert på tunet har han stoppet og fotografert. Det har blitt et anseelig antall bilder, og nettopp mengden og variasjonene – bortsett fra bilen – gir sluttresultatet bredde og tyngde. Et tydelig og svært interessant aspekt ved Skodvins bilder er at de i høyeste grad er dokumentariske, men samtidig kunstneriske. Dette prosjektet hører like mye hjemme i den fotojournalistiske sfæren som i kunstgalleriets nedslagsfelt.
– I det norske miljøet er en ofte enten pressefotograf eller en definerer seg som kunstfotograf. Men noen av NJP-fotografene er dokumentarfotografer som også beveger seg langt inn mot kunstfotografiet, sier Rune Eraker. Marie Sjøvold er et annet eksempel. Hun arbeider nå mest med iscenesatte prosjekter hvor hun retter kameraet mot seg selv og sin nære familie. I NJP-prosjektet skildrer hun søvnen og natta.
Den eneste av fotografene i NJP som virkelig iscenesetter motivene sine er Oddleiv Apneseth. Han arbeidet tidligere som rendyrket fotojournalist, i de siste årene har han fotografert blant annet storslagne panorama-tablåer, landskaper og steder fyllt av mennesker. Prosjektet for NJP handler om Sogn og Fjordane teater og de 16 ansatte der. Apneseths prosjekter er helhetlige og gjennomført. Vi aner at det ligger mye forberedelser og arbeid bak, han gjør det slett ikke lett for seg. Også Apneseth beveger seg i grenselandet mellom dokumentar og kunst.
Slik er det altså med mange av fotografene som er funnet verdig en plass i første utgave av Norwegian Journal of Photography. De som representerer den mest rendyrkede fotojournalistikken er nok Karin Beate Nøsterud – som har fulgt en eldre kvinne gjennom siste del av livet – og Linda B. Engelberth, som har fotografert romfolk. Monica Larsen har på samme måte fulgt filipinske au pair-jenter i Norge. Alle disse reportasjene er nært på temaet og sikkert gjennomført. Begge fotografene utnytter til fulle potensialet de 30 sidene hver fotograf har til rådighet. Det er ikke alle historier som kan fortelles i ett bilde.
Norwegian Journal of Photography er verdt pengene! Her får du 300 sider norsk fotografi for 399 kroner. Det er en kraftpresentasjon av norske fotografer som til tider har anledning til å arbeide uavhengig av redaksjoner og kommersielle interesser, og med prosjekter som varer over tid. Et av formålene med Norwegian Journal of Photography er å få fotografene kjent internasjonalt.
– Det er så mange norske fotografer som ligger på et internasjonalt nivå, men som er helt ukjente utenfor Norge, og vi ville gi dem et springbrett, sier Rune Eraker.
Morten M. Løberg
Comments are closed.