I Fotografis spalte Profil snakket vi i forrige nummer med Sara Skorgan Teigen om hennes nye bok Fractal State of Being. I morgen lanseres boken på Fotogalleriet i Oslo.
Sara Skorgan Teigen har studert fotografi både i København og i New York og tatt kurs med blant annet Antoine D’Agata og HJ Engström. Nå bruker hun mesteparten av tiden sin i Studio Studio, som er hennes atelier og visningssted i Oslo.
– Etter å ha bodd i New York, hvorfor bestemte du deg for å reise tilbake til Oslo?
– Det var både et personlig valg jeg gjorde i forhold til mitt eget arbeide og en nysgjerrighet fordi jeg følte at det var mange ting som startet å skje her hjemme. I forhold til arbeidet mitt innså jeg for fullt hvor viktig naturen og det organiske er for bildene mine. Jeg trekker mye inspirasjon fra ting som er levende og vokser, kropper, hår, steiner.
– Steiner?
– Ja, steiner er også levende, de danner krystaller. Som for eksempel denne steinen som er en tvilling pyrite, den vokser og blir til en perfekt kube. Og på et tidspunkt lar den en ny kube bruke energien sin til å ta form inne i den allerede eksiterende kuben. Det har en matematisk helhet og er ganske spennende når man først begynner å studere det. Og ideen om en form for balanse går igjen i mye av arbeidet mitt.
– Hvordan startet du å kombinere tegning med fotografi?
– Det er faktisk en litt kul historie. Jeg hadde vunnet en plass på en residency i Frankrike med Antoine D’Agata, og da jeg var der fant jeg ut at JH Engström skulle ha en workshop på det samme stedet. Og det var faktisk JH Engström som oppfordret meg til å kombinere de to. Jeg satt og tegnet i timen, noe jeg alltid gjør for da lytter jeg bedre, Engström så tegningene mine og istedenfor å bli med resten av klassen å ta en øl fikk jeg i lekse å lage en portfolio der jeg kombinerte tegning og fotografi til dagen etter. Det var helt imot min vilje, for tegning var i mine øyne helt adskilt fra fotografi, tegning var noe jeg gjorde for bare meg. Det var faktisk mye mer grenseoverskridende å vise fram tegningene enn meg selv naken på bilder.
– Kan du si litt om hvordan du jobber med fotografi og tegning nå?
–De spiller veldig på hverandre, det ene inspirer det andre. Jeg vil for eksempel ikke kalde meg selv for fotograf, men heller at jeg bruker fotografi. Fotografiet er helt avgjørende for min praksis. Jeg er opptatt av å isenesette bildene jeg tar for så å kunne studere dem nærmere og bygge videre på dem. Fractal State of Being er et godt eksempel som viser hvordan jeg jobber med både tegning og fotografiet i en prosess som går mye ut på å bruke begge medier om hverandre. Ved å flytte bildene fram og tilbake for å finne og eksperimentere med deres uttrykk, fungerer tegningen som tankekart eller fordøyelse rundt temaene jeg har fotografert. Jeg gjenbruker også ofte bildene mine ettersom de er representanter for en tanke eller observasjon, og som i livet forandrer sammenhengen seg rundt en oppdagelse eller lærdom i livet. På den måten er det en veldig personlig og åpen bok.
– Prosess virker å være et nøkkelord i arbeidet ditt, hvordan føler du på det nå som Fractal State of Being må være ferdig og skal publiseres?
– Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på, det gikk så fort. Det var nærmest en tilfeldighet. Jeg stilte den ut på Nordic Dummy Awards på Fotogalleriet hvor Katinka Goldberg så den. Hun satte meg i kontakt med Gösta Flemming hos Journal som nå har ansvaret for produksjonene av boken. Det har vært et veldig godt samarbeid og han forstod med en gang hva som var viktig for meg med boken. Det har nok også gjort det lettere å gi slipp på den. Ett sted må man jo også si at nok er nok og innse at det er på tide å begynne på noe nytt.
Boken er nå blant finalistene for førstegangsutgivelser i årets Paris Photo – Aperture Foundation PhotoBook Awards 2014, og vinneren blir offentliggjort under Paris Photo i november.
Teksten er en kortversjon av intervjuet som sto på trykk i Fotografi 4/2014.
