Årets Bilde-konkurransen ble i år dominert av Espen Rasmussen som vant både Årets Bilde og Årets Fotograf, samt kategoriene nyhetsreportasje og dokumentar utland.
Årets Fotograf er pressefotografenes egen konkurranse som hvert år premierer det beste bildematerialet som er produsert gjennom året. Konkurransen dekker nå også videojournalistikk og det gis ut tre priser for levende bilder. Her kan du se bidragene som ble kåret til årets beste bilde- og videoproduksjoner:
Årets bilde (over): Espen Rasmussen, VG
Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss.
Bildetekst: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya.
Juryens begrunnelse: Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummi- båtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.
Årets fotojournalist: Espen Rasmussen, VG
Flukten til Europa: To menn som ankom Lesbos noen minutter tidligere, forsøker å få tilbake vamen med varmefolier delt ut av frivillige mens de ser to nye gummibåter med flyktninger ankomme. Denne dagen kom rundt 40 båter til den greske øya med mer enn 2000 flyktninger.
Juryens begrunnelse: Denne kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en foto- journalist gjennom et helt år. Her var det ingen reelle konkurrenter. Juryen utbryter: «Denne fotografen må ha jobbet jævlig hardt i fjor». Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.
Årets videojournalist: Anton Ligaarden, frilans
Juryens begrunnelse: Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mam´s Angel og gir oss poesi i Sofie.
Nyhet: Paul Sigve Amundsen, frilans, Bergens Tidende
På flukt til Europa: Ibrahim Abdulla (26) fra Sør-Sudan ligger under en trailer i havnebyen Patras, Hellas. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har forsøkt å komme seg om bord i en av ferjene som går til Italia. – Jeg har ingen fremtid i Hellas. Aller helst vil jeg til Frankrike eller Norge, sier sudaneren, som noen måneder tidligere kom sjøveien fra Tyrkia.
Juryens begrunnelse: Ett øye. Et rått bilde der mye står på spill. Vi møter Ibrahim og får et innblikk i livet hans, samtidig symboliserer han den veien inn i Europa som er så vanskelig.
Nyhetsreportasje: Espen Rasmussen, VG
Ebola: Hjelpearbeidere har kjempet mot ebola- viruset siden utbruddet i mai 2014. I løpet av året klarte de å bekjempe viruset ved blant annet å isolere smittede landsbyer, drive helsekampanjer og stenge grense- overganger. I siste liten kom det inter- nasjonale samfunnet på banen med både helsehjelp og økonomisk støtte.
Juryens begrunnelse: Serien er helstøpt. Dette er en ekstremt god skildring av en av de store nyhetshendelsene i 2015. Vi vil berømme fotografen for å dra til ebola- rammede land for å dokumentere. Det er en farlig jobb. Avslutningsbildet er overraskende og vakkert.
Dagligliv i Norge: Stein Jarle Bjørge, Aftenposten
Gravlagt: 16. juli kl. 14.15 ble min far gravlagt i Øyer i Gudbrandsdalen. Min far var mørkredd. Derfor hoiet han alltid før han rundet hushjørnet hjemme. Hvis det var noen på den andre siden som ville skremme han, skremte han dem like gjerne først. Og det slo meg i dag, da vi hadde sunget høyt og grått stille. Da vi senket han ned og la jord over kisten. Han hadde rundet hjørnet for aller siste gang. Jeg tror ingen hørte det, men jeg hoiet litt, jeg. Presten i Øyer har innført en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi nærmeste pårørende hadde tatt de første spadeta- kene, ble vi avløst av venner, naboer og bekjente av min far. Sammen dekket vi til graven. Det hele var rart der og da, men jeg tror bygdefolket som stod min far nær, fikk tatt farvel på en fin måte.
Juryens begrunnelse: En personlig og uventet historie. Vi har aldri sett at familien til avdøde selv tar spadetakene i en begravelse. Det gjør at vi stopper opp og dveler ved dette bildet.
Sport: Bjørn Steinar Delebekk, VG
Frispark til å måpe av: Malmö-keeper Johan Wiland kaster seg, men han er for sent ute. Han må se frisparket fra brasilianske Lucas Moura passere hanskene og gå i mål i Champions League-kampen mot Paris Saint-Germain. Den svenske forsvarsmuren med Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget og Oscar Lewicki er måpende tilskuere, mens målscorer Moura og Zlatan Ibrahimovic ser ballen gå inn. Mange trodde at Ibrahimovic skulle ta frisparket. Han hadde scoret fra samme vinkel før. Men den svenske superstjernen lot brasilianeren overta showet.
Juryens begrunnelse: Vi vil hylle action! Et klassisk scoringsbilde – ballen i nettet, keeperen i lufta, blikkene – det blir ikke fetere enn dette. Det ultimate og avgjørende øyeblikk i en kamp. Et perfekt fotballbilde!
Portrett: Andrea Gjestvang, frilans, Panos pictures
Negin: Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De fryktet for livene sine og flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av
avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe, er svømmingen og drømmen om å delta i OL.
Juryens begrunnelse: Et stemningsfullt portrett. Blikket er gjennomborende. Vi kan merke henne, nærværet hennes, skjørheten hun bærer. Hun puster. Hun har ingen fasade. Det er intenst. Vi ser ikke bare hvordan hun ser ut, vi møter henne som menneske.
Åpen klasse: Stig B. Hansen, Aftenposten
Hårfint: Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet.
Juryens begrunnelse: Vi har lett etter personlige fotografiske stemmer, og denne skiller seg ut. Fotografen har gjort et modig og konseptuelt grep, og serien fremstår som godt løst.
Klima og miljø: Tore Meek, NTB Scanpix
Når snøen tar liv: Lyset virker fortsatt i bilen som ble klemt sammen mellom to hus da raset gikk i Longyearbyen. To personer omkom og over ti hus ble totalskadet i det voldsomme snøraset som rammet samfunnet på Svalbard.
Juryens begrunnelse: Dette er en stillferdig skildring av en hendelse med tragisk utfall for et lite samfunn. Det er et håndfast bilde på endringer. Vi ser det voldsomme dramaet uten at det er mennesker i bildet.
Dokumentar utland: Espen Rasmussen, VG
Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Jeg fulgte i flyktning- enes fotspor, fra grensen mellom Syria og Tyrkia, til Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia og Slovenia til Tyskland.
Juryens begrunnelse: Vi blir med på en reise gjennom Europa sammen med flyktningene. Et omfattende arbeid av fjorårets viktigste hendelse. Vi kommer tett på, langt unna og får det store bildet. Serien skiller seg klart ut. Dette er foto- grafier på et høyt, internasjonalt nivå.
Dokumentar Norge: Ingun Alette Mæhlum, frilans
Tussøy: Tussøy ligger på yttersiden av Troms og har en håndfull fastboende. Det er stor uenighet om hvor mange innbyggere det er på øya. Noen mener det er fem innbyggere, noen sier det er sju og andre igjen vil hevde de er ni. På femtitallet var folketallet rundt seksti, men gradvis flyttet folk nærmere skole, jobb og en mer praktisk hverdag.
Dette er en dokumentar om de som har valgt å bo på Tussøya.
Juryens begrunnelse: Dette er årets overraskelse. Vi lar oss imponere over fotografer som står i slike langvarige prosjekter. Ofte savner vi samtids- dokumentasjon fra eget land, spesielt i en tid der vi trekkes bort fra bygda og inn til byene. Dette er klassisk reportasjefotografi som dokumenterer norsk kultur og landskap på en grundig måte. Fotografen har turt å holde på sitt eget bildespråk gjennom hele historien. Det er snø og kulde, men vi føler varmen – vi har lyst til å være der. Fotografen er på innsiden, og vi er der med henne.
Nyhetsvideo: Kyrre Lien, frilans / VGTV
Alkeo: Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.
Juryens begrunnelse: Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst. Foto/redigering/intervju: Kyrre Lien
Videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten
Odvar & Molle: Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.
Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.
Juryens begrunnelse: Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original. Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad. Journalist: Miriam Lund Knapstad.
Videodokumentar/serie: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media, NRK
I stormens øye: Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.
Juryens begrunnelse: Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store
gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.
Filmatisk vakker og følsom. Regi: Julia Dahr. Produsent: Hugh Hartford. Foto: Julie Lunde Lillesæter. Klipp: Adam Thomas
Comments are closed.