Enkelte deler av den norske fotohistorien er godt belyst, mens andre deler ligger i skyggen. Motefotografiet er et undereksponert felt i norsk fotohistorie, hevder Preus museum. Nå gjør de noe med det gjennom seminar, utstilling og katalog.
Utstillingen er todelt: Et blikk på hva som har foregått i Skandinavia de senere år som er interessant å vise i en sammenheng, og et tilbakeblikk på motefotografiets utvikling. Utstillingen er et samarbeid mellom Preus museum, Norsk Teknisk Museum og tidsskiftet Personae. I tillegg er det lånt inn bilder fra flere institusoner.
Tradisjonelt har bestillings- eller oppdragsfotografiet hatt noe “mindreverdig” hengende ved seg og er av den grunn lite synlig i generelle fotosamlinger. De som arbeider med formidling av fotografi til daglig ser tydelig at dagens fotografi blir mer og mer sjangeroverskridende, i motsetning til den strengere ”båstenkningen” tidligere. I dag benytter fotografene det uttrykket de synes passer best, samtidig som flere arbeider innenfor forskjellige sjangere. Ofte er det vanskelig å se at fotografier som presenteres i motemagasiner i det hele tatt er tilknyttet motekampanjer. I dag er det er ikke fremmed for kunstnere å ta moteoppdrag, noe Steichen ble krasst kritisert for av sine kolleger på 1920-tallet. Og det er ikke fremmed for gallerister å presentere fotografer som arbeider med mote eller dokumentar i sine gallerier. I det hele tatt er vi vant til å betrakte fotografer som Horst, Klein, Avedon og Penn som kunstnere av ypperste klasse, heter det i pressemeldingen fra Preus museum.
Å finne en egen form
Til tross for at mote har eksistert siden tidenes morgen, tok det nesten hundre år etter at fotografiet ble oppfunnet før man begynte å se en fremvekst av motefotografi. Som reklamefotografiet er det et barn av modernismen og, som reklamefotografiet, har det oppstått ut fra markedets stigende behov kombinert med individets frigjøring. Det var fremveksten av de store klesdesignerne, koblet sammen med en voksende tekstilindustri og tekniske forbedringer som muliggjorde trykking av tekst og bilde samtidig på én side, som la grunnlaget for motemagasinene og motefotografiet. Fotografenes oppgave ble å finne en selvstendig form. Etter 1960-tallet beveget sjangeren seg gradvis i retning av å bli selvkritisk og tolkningskrevende, men det var først på 1990-tallet at tendensen virkelig slo gjennom og motefotografiets bruddkarakter i forhold til tradisjonen kom tydelig til syne.
Skandinavisk holdning
For å kunne synliggjøre de utviklingstrekk innenfor motefotografien som flere har pekt på, og vi etter hvert oppdaget også i vårt materiale, har det vært viktig å kunne presentere åtte skandinaviske motefotografer som er aktive i dag: Siren Lauvdal, Benjamin Alexander Huseby, Jørgen Gomnæs, Lukas Renlund, Torkil Gudnason, Mads Teglers, Julia Hetta og AORTA/Marco Grizelj & Kristian Krän. Ved å peke på åtte posisjoner i dagens landskap håper vi at publikum vil kunne gjenkjenne det de til daglig møter i magasiner og reklameplakater.
Samtidig har vi valgt disse fordi vi fant at de representerte individuelle posisjoner som var i dialog med foto(historien) i tillegg til at de har benyttet fotografiets muligheter som medium til å lage narrative moteserier og ikke bare avbildninger. Vi har også forsøkt å tydeliggjøre noen retninger innen dagens motefotografi ved å trekke noen tråder tilbake i tid og å fokusere på noen områder som den tekniske utviklingen, realisme/snapshot, piktorialisme/iscenesettelse, surrealisme, kunst eller magasinenes påvirkning. Her vil man også oppdage bilder tatt av norske fotografer som Knut Bry, Pål Rødahl, Julie Pike, Morten Qvale og Odd Barkald. Det er i tillegg presentert litt om hva som var motefotografiets utgangspunkt og litt om norsk motefotografi mellom 1930-90 spesielt.
Dagens motefotografer er så å si alle tverrfaglige. Til oppdragene tilknyttet mote benytter de seg av et koldtbord av impulser og muligheter som skal lede oss som betraktere og konsumenter til de ”riktige” valg, både når det gjelder klær, livsstil og hjelp til utvikling av egen identitet eller rolle.
Dette koldtbordet byr ikke bare på utallige fotografiske uttrykk, men også på muligheter til å uttrykke meninger, fortelle historier eller eksperimentere.
Ser vi bort fra enkelte landskap eller steder som vi forbinder med de nordiske land, så er det først og fremst holdningen som kanskje kan gjenkjennes som skandinavisk: en manglende redsel for autoriteter. I det ligger det en kreativitet og respekt for vanlige mennesker og deres behov for drømmer og identitet.
Hasselbladstiftelsen har vært sjenerøse og lånt oss Richard Avedons ikoniske bilde av Dovima med elefantene, førstnevnte i hvit aftenkjole fra Dior. Bildet er forbundet med strenge rettigheter, og kan derfor ikke publiseres som pressebilde eller i katalog – eneste muligheten til å oppleve bildet er å komme til Preus museum i Horten og ta det i øyesyn.
