Ragnar Axelsson er sannsynligvis Islands mest kjente fotograf. Han har fotografert for Islands største avis Morgunbladid siden tenåringsalderen, og har i tillegg hatt bilder publisert i Life, National Geographic og Time.
Foruten å ha blitt publisert verden over har Ragnar Axelsson fire ganger tatt årets beste pressebilde på Island og er tildelt Oscar Barnack Award. Og fotografiet, det har allid vært Ragnars yrke.
– Jeg begynte som fotograf i Morgunbladid i Reykjavik da jeg var tidlig i 20-årene og har aldri hatt noen annen jobb. I dag er vi en stab på ni fotografer. Jeg har gledet meg til å gå på jobben hver dag i alle disse årene, men jeg ser at fotografiets stilling i avisen er truet i dag. Det virker som ingen bryr seg om kvalitet lenger, med det resultat at bilder som ikke er gode nok hverken innholdsmessig eller teknisk kommer på trykk. Jeg tror dette er svært alvorlig for fotografiet. I dag har jeg størst glede av å fotografere for helgemagasinet, der er kravene til bildet høyere, sier Ragnar Axelsson i intervjuet.
– Hvordan hadde det seg at du ble fotograf i utgangspunktet?
– Vel, faren min var interessert i fotografering. Han hadde en Leica og et provisorisk mørkerom hjemme. Jeg lånte kameraet hans og tok bilder av natur og landskap ved gården jeg vokste opp på. Så fikk jeg kamera til konfirmasjonen, og syntes det var moro å fotografere. På loftet hadde vi kasser med gamle eksemplarer av Life, og jeg brukte mye tid på å bla i disse magasinene og studere bildene. Både Mary Ellen Mark, W. Eugene Smith og Cartier Bresson har vært viktige inspirasjonskilder, forteller han.
Og Leicaen har han holdt fast ved.
– Det er vel knapt noe annet kamera som fungerer i 30 kuldegrader. Alt jeg har fotografert på Grønland er gjort med Leica og tradisjonell sorthvittfilm. Ikke for det, jeg bruker jo naturligvis digitalkamera i jobben til daglig, men dette har vært et prosjekt jeg har styrt helt på egenhånd. Jeg blir på en måte mer skjerpet når jeg fotograferer med film og ikke kan se resultatet med en gang. Jeg kan aldri være sikker på at jeg har fått bildet akkurat slik jeg vil ha det, så jeg må fortsette å fotografere nærmest til situasjonen er borte. Jeg vil ha det ypperste, og jeg hater å tape!
– Hvorfor sorthvitt?
– Jeg liker stemningen i sorthvitt, den grafiske kvaliteten. Og jeg liker film fordi jeg jobber mer konsentrert.
Ragnar Axelsson har fotografert den truede fangstkulturen på Grønland i mange år og gitt ut boka “Last days of the Arctic”. Bildene vi viser her er hentet fra hjemlandet Island.
Comments are closed.