Per Anders Rosenqvist er høgskolelektor ved Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og har vært med å forme norske fotojournalister siden 1995. I siste nummer av Fotografi søker han å utdype hva som gjør et journalistisk bilde godt.
Rosenqvist er selv aktuell med bok fra de forskjellige bosettningene på Svalbard, i samarbeid med saogneprest Leif Magne Helgesen i Longyearbyen som har skrevet teksten.
– Det er ikke enkelt å si hva som utgjør et godt fotojournalistisk bilde, sier Per Anders Rosenqvist. – Vi kan vanskelig gi et entydig svar for hele feltet fotojournalistikk, så vi har valgt å dele feltet inn i tre disipliner: Nyhetsbildet, reportasjen og portrettet. Det vil naturlig være forskjellige kriterier som legges til grunn for å vurdere bilder i disse tre kategoriene, blant annet vil graden av personlig, subjektiv fortellerstil variere. Hver sjanger har sine særegenheter. Men generelt kan vi si at fotojournalisten rapporterer fra en virkelighet, og et godt fotojournalistisk bilde må ha et sterkt fortellende elementet, fortelle en historie. Form og estetikk er viktig for at bildet skal fungere. Det rene nyhetsbildet skal dokumentere så godt som mulig, og er derfor sjelden preget av subjektive, personlige fortellergrep. Nå er all rapportering i og for seg subjektiv, men dette dyrkes mer i reportasjen og ikke minst portrettet, som ofte er iscenesatt, sier han.
Du kan lese hele intervjuet med Per Anders Rosenqvist i Fotografis sommernummer, hvor vi også viser et utvalg av Rosenqvists bilder i boka “Svalbard Spor”. Her kan du se en serie bilder fra det russiske gruvesamfunnet Barentsburg på Svalbard.
