Audun Nygaard vant andre runde i fotokonkurransen Årets fotograf og leder klart i sammendragen med 25 poeng. Rayner Johansen og Geirfinn Lysne tok henholdvis andre og tredje plass i runden som hadde tema “Par”. Tredje runder har tema “Hjemsted” og har innsendelsesfrist 9. september.
Andre runde ble juryert av Tina Holth fra TinAgent. “Et overlegent vinnerbilde”, sier hun om Nygaards hundebilde. “Bildet har alt, det forteller en historie om to jakthunder som hører til i naturen – ja, som faktisk går i ett med den. Kroppsspråket og kommunikasjonen mellom hundene er fint skildret i en spennende komposisjon”, sier Holth.
Tina Holth startet Norges første agentbyrå for fotografer i 1995, og TinAgent har i dag 10 fotografer i stallen. TinAgent står for kontakten mellom fotografene og ulike kunder, modeller og byråer.
Klar ledelse
Audun Nygaard har et godt utgangspunkt før de to siste rundene av Årets fotograf med en ledelse på 6 poeng. Men vi har sett tidligere at ting kan endre seg mye fra runde til runde, så ingenting er avgjort. Hilde Carling som ligger som ligger på delt andre plass i sammendraget hanket med seg åtte nye poeng i denne runden og har totalt 19 poeng sammen med Rayner Johansen, som tok andrepremiebildet i denne runden.
Du kan se alle de premierte bildene i Fotografis sommernummer.
Gratulerer!
Men “to jakthunder som hører til i naturen – ja, som faktisk går i ett med den. Kroppsspråket og kommunikasjonen mellom hundene er fint skildret i en spennende komposisjon” er vel litt drøyt når det er samme hunden (og samme stein) på begge sider.
Er vel tatt to eksponeringer hvor hunden har beveget seg i mellomtiden og deretter satt sammen til ett bilde.
Ordene “to jakthunder” og “skildre” er totalt villedende og spørsmålet er om Tina Holth, eller redaksjonen forøvrig, har sett skikkelig på bildet eller om informasjon om manipulering kun er vesentlig når det skulle passe en.
Vel, vel.
Har Tina Holth i det hele tatt sett på bildet, må det har vært ganske så hastig og overflatisk. Fatter ikke at hun kan komme på en slik beskrivelse??? At samme hunden har kommunikasjon med seg selv? Akk ja.
Dette er noe at det pinligste av en juryuttalelse jeg har sett, og gir meg en ubehagelig følelse av overflatisk slurv som slår tilbake på juryen. Glad jeg ikke er fotograf selv og må forholde meg til slikt, bare en interessert amatør. Men jeg takker for signalet om at jeg kanskje ikke så på vidvanke allikevel i min fotografiforståelse, når en jury i ‘årets fotograf’ er såpass lagt uten på jordet, eller oppe på fjellet, eller hvor de nå er.
Trist for konkurransen som kommer i et underlig lys, og kan knapt tas på alvor etter dette.
Stusser også over at bladet og nettstedet Fotografi ikke fanger opp denne fadesen før det publiseres, når særlig nettstedet selv er svært så kritisk og spiss i sine kommentarer når andre etter deres mening angivelig trår feil. Akk ja, igjen.
Jeg har med undring sett på juryeringen i bladet og er helt enig i ovennevte kommentarer; hvordan er det umulig for noen å overse at dette er et manipulert bilde? Selv husets 12-åring som ikke har interesse for foto så dette med en gang…
Tina Holts juryarbeid setter både henne, bladet og nettstedet Fotografi og konkurransen ‘Årets Fotograf’ i et dårlig lys. Man undres om profesjonaliteten i alle ledd når Tina Holth refereres: “Bildet har alt, det forteller en historie om to jakthunder som hører til i naturen – ja, som faktisk går i ett med den. Kroppsspråket og kommunikasjonen mellom hundene er fint skildret i en spennende komposisjon”.
Dette er også synd for Audun Nygaard som ikke har gjort annet enn å sende inn bildet sitt som herved dras inn debatten.
Artig at Årets fotograf skaper debatt – det ligger vel også litt i juryeringens natur. For juryering er også en høyst subjektiv disiplin, uansett hvordan vi snur og vender på det.
Men: Det er ikke noe kriterium for Årets fotograf at bildet skal være umanipulert! Like lite som en roman må være “sann” trenger et konkurransebilde være det. Dette er ikke fotojournalistikk eller dokumentasjon. Det er faktisk lov å bruke de virkemidlene moderne fotografi byr på når du deltar i en fotokonkurranse – enten det er i Fotografi eller andre steder.
Det er selvfølgelig lov å mene at det burde vært annerledes, men det er ingen grunn til å henge ut juryen for å premiere bilder som ikke på noen måte bryter med forutsetningene for deltagelse i konkurransen. Juryen plikter heller ikke å opplyse om de har “skjønt” om bildet er manipulert eller ikke – ganske enkelt fordi det i denne sammenheng ikke er noe poeng.
På 70-tallet så jeg mange konkurransebilder som var “sandwicher” av f.eks. to lysbilder montert i samme ramme. Dobbelteksponeringer var heller ikke uvanlig. Dette så du kun i fotokonkurranser og fotokunst, ikke i reportasjefotografier i avisene. I dag skjer manipuleringen i Photoshop. Du skal være passe historieløs hvis du først i 2011 blir såra og vonbroten over en praksis som har vært vanlig i så mange år.
Andun Nygaards bilde viser – slik det framstår – to hunder i et samspill. Hvis vi nå tar innover oss at virkemidlene fotografen har tatt i bruk faktisk er lovlige i denne sammenheng (enten vi liker det eller ikke), er det noen andre av de premierte bildene i denne runden (gjengitt i Fotografis sommernummer) som utpeker seg som et bedre bilde enn Nygaards vinnerbilde?
Morten M. Løberg
Dette handler ikke om at bildet er manipulert, men at juryuttalelsen snakker om bildet som at det ikke er det. Som Pål sier: At samme hunden har kommunikasjon med seg selv?
Det er vanskelig å se at det er ‘samspill’ mellom ‘hundene’ når den ‘ene’ ser ned og den ‘andre’ har et helt svart ansikt uten tegninger/øye.
Jeg finner også redaktørens spørsmål om det ‘er det noen andre av de premierte bildene i denne runden (gjengitt i Fotografis sommernummer) som utpeker seg som et bedre bilde enn Nygaards vinnerbilde?’ som ikke relevant i denne sammenhengen.