Audun Nygaards vinnerbilde i andre runde av Årets fotograf er åpenbart satt sammen av to bilder. Det har skapt reaksjoner at juryen ikke redegjør for dette. “Trist for konkurransen som kommer i et underlig lys, og kan knapt tas på alvor etter dette”.
Kommentarene her på Fotografi.no er ikke nådige. Både jury, konkurransen – og Fotografi.no – får så hatten passer. “Stusser også over at bladet og nettstedet Fotografi ikke fanger opp denne fadesen før det publiseres, når særlig nettstedet selv er svært så kritisk og spiss i sine kommentarer når andre etter deres mening angivelig trår feil.”
Har ikke gjort noe galt
Nå er det imidlertid ikke forbudt å delta med manipulerte bilder. Det viktigste er at bildet forteller en historie. Autor har ikke gjort noe galt, og juryen har forholdt seg til reglene for konkurransen.
Jeg leser noen av kommentarene delvis som et uttrykk for at konkurransereglene etter innsendernes mening enten burde vært annerledes, eller at juryen burde vært strengere eller opplyst om det når bildet åpenbart er manipulert. Det er i så fall helt legale synspunkter, og verdt en debatt.
Personlig mener jeg at manipulerte bilder skal vurderes på lik linje med andre bilder, og det er flere grunner til det.
Jeg tror for det første at et eventuelt forbud mot manipulerte bilder i en fotokonkurranse som Årets fotograf vil være vanskelig å håndheve. Det er ikke alltid manipulasjon er like godt synlig som i dette tilfellet – eller som en av innsendernes skriver: Selv husets 12-åring så dette med en gang.
Et annet spørsmål er om et forbud er ønskelig. La oss sammenligne med en roman. Skal det være forbudt med oppdiktede personer? Det er forskjell på en roman og en historisk biografi. I det siste tilfellet kan ikke forfatteren dikte, ei heller en fotograf hvis fotokonkurransen er årets beste pressebilde. Et fotojournalistisk bilde kan ikke være manipulert. Og selv om det kan være så godt som umulig å avsløre er det i praksis ingen som gjør det. Konsekvensene av å bli avslørt vil være helt ødeleggende for en fotograf som lever av bildets troverdighet. For en fotografisk dikter er det annerledes. Årets fotograf og en rekke andre fotokonkurranser trenger ikke ha – og har derfor heller ikke – noe forbud mot manipulasjon.
Manipulerte bilder er ikke noe nytt i fotokonkurransesammenheng.
Før fotograferingen ble digital så vi ofte konkurransebidrag hvor flere lysbilder var montert sammen, eller bilder som mer eller mindre åpenbart var dobbelteksponeringer.
Carsten Arnholm laget på 1980-tallet en serie bilder han kalte “Slektninger”. Her er ett eller flere ansikter åpenbart manipulert, og det mest kjente bildet fra denne serien er “Ektepar”. Bildet har deltatt i en rekke fotokonkurranser og høstet flere premier, og det var også antatt på Høstutstillingen. Arnholm skapte bildet med tradisjonelt fotografisk håndverk i mørkerom, men “speilingseffekten” minner sterkt om Auduns Nygaards hundebilde. Den eneste forskjellen fra den gang til i dag er at manipulasjon er blitt mye enklere med Photoshop. Antallet manipulerte bilder har økt betraktelig.
Et annet eksempel på et manipulert bilde jeg kommer på i farten er Stanislav Domansky i China International Photographic Art Exhibition som vi omtalte i juni. Domanskys bilde er åpenbart manipulert med et Photoshop-filter.
Det er ikke vanskelig å finne fotokonkurranser hvor manipulering er og bør være bannlyst. Jeg nevnte fotojournalistikk, men også innen naturfoto vil jeg tro arrangøren har regulert dette – uten at jeg har finstudert reglene.
Var det feil av juryen (Tina Holth i TinAgent) å kommentere Audun Nygaards vinnerbilde ut fra hva bildet faktisk forteller; to hunder i et landskap? Jeg mener svaret er nei. Hvis man ikke kan vurdere fortellingen i et fiktivt bilde så kan man vel heller ikke vurdere fortellingen i en roman. Alle som har lest en bokanmeldelse vet at det ikke er slik.
Har juryen oversett at bildet er manipulert? Svaret er jo egentlig ganske uinteressant – med mindre du vil få fram at du eventuelt har et litt mer årvåkent blikk enn juryen. Sikkert fint for selvfølelsen, men lite viktig for debatten.
Morten M. Løberg
Selvfølgelig er det greit at bildene er manipulerte, så lenge bildene ikke pretenderer å være dokumentariske.
Poenget, slik det er påpekt i denne debatten, er at juryens kommentar til vinnerbildet virker meningsløs i forhold til manipuleringen, som at samme hund har kommunikasjon med seg selv. Det er ok at samme hund framstår som et par, men da er det ikke så forbløffende, og kanskje ikke noen fotografisk bragd, at “de to hundene” har en kommuniserende kroppsspråk når det er samme hunden. Og “ser ut som et gammelt ektepar”. Det er ok at bildet omtales på manipulasjonens premisser, men når denne totalt ignoreres og ovennevnte punkter trekkes fram, framstår denne juryuttalelsen som useriøs.
For min del er det greit at dette bildet vant, blant mange andre fine bilder, men jeg opplever ikke at juryen har greid på en tillitvekkende måte å formidle hvorfor akkurat dette bildet skulle vinne.
Det er mulig jeg overvurderer hva slik konkurranser skal ha av substans, men stusser fortsatt over at Fotografi tillater slik sleivete behandling av deltakerne i sin egen konkurranse, når kritiske blikket, og til dels raljeringen over andres konkurranser tidligere har vært så sterk. Da stiger forventningen til denne konkurransen, men slik ble det altså ikke. Akk ja, atter en gang.
Nå tror jeg Fotografi misforstår kritikken. Måtte inn på selve saken om vinnerbildet, og som Pål her også kommenterer: det er jo ikke det at bildet er manipulert folk reagerer på, det er begrunnelsen, som jeg er helt enig i at virker veldig snodig. Det virker ikke som fotografen har forsøkt å skjule at dette er samme hund eksponert to ganger.
Fotografi forsøker å framstille dette som en debatt om manipulering skal være lov eller ikke, selv om ingen av kommentarene dreier seg om det. Merkelig.
Jeg slutter meg til utsagnene til Pål og Øyvind; det er bemerkelsesverdig at redaktøren Løberg som både er en garvet fotograf og journalist (jamfør egen cv på egen kursnettside som like bemerkelsesverdig markedsføres på fotografi.no sin hjemmeside side ved side med hans artikler) ikke klarer å forholde seg til hva denne debatten handler om, men drar i stedet i gang en helt annen sak som er helt uinteressant da ingen har tatt opp dette.
Det er interessant at redaktør Løberg ikke svarer på tiltale, men blir usaklig og fremstiller i stedet de som har engasjert seg i negativt lys når han avslutter artikkelen slik: ’Har juryen oversett at bildet er manipulert? Svaret er jo egentlig ganske uinteressant – med mindre du vil få fram at du eventuelt har et litt mer årvåkent blikk enn juryen. Sikkert fint for selvfølelsen, men lite viktig for debatten.’
Ønsker ikke Fotografi å få kommentarer når man går til denne typen personangrep?
Ønsker ikke Fotografi å diskutere substansen i de kommentarene som har kommet inn?
Kommentarene til konkurransen handler ikke om selvfølelse eller årvåkent blikk slik samtlige innlegg redegjort for. Journalisten Løberg burde da i det miste vært våken nok til å ta dette til etterretning, for i beste fall er juryens kommentar dårlig norsk. Akk ja.
Det Pål, Øyvind og Anna sier her trengs ikke gjentas, men jeg vil likevel trekke frem denne (sorry Løberg):
“Du skal være passe historieløs hvis du først i 2011 blir såra og vonbroten over en praksis som har vært vanlig i så mange år”.
Denne kommentaren av redaktøren er vel unødvendig frempå, høyst uprofesjonell og vitner jo egentlig om at det må være dine egne følelser som blir beskrevet, da ingen av oss som har kommentert saken snakker om “er bildemanipulasjon rett eller galt”?
Hilsen Ei Vesentlig, Dog Ikke Uvitende