Den islandske fotografen Spessi Hallbjörnsson har portrettert øya Fogo på New Foundland, et lite samfunn hardt rammet av fraflytting.
Øya Fogo på Newfoundland var for ca 30 år siden et samfunn med rundt 5.000 innbyggere. Menneskene på øya levde av fiske, men på et tidspunkt stoppet torskefisket opp, og næringsgrunnlaget forsvant. Nå er befolkningen halvert, og de aller fleste av dem lever på trygd.
Det hele startet med Zita Cobb, en vellykket forretningskvinne og sosial entreprenør, som selv er fra Fogo. Hun hadde flyttet derfra, men vendte tilbake til hjemstedet sitt med et ønske om å gjøre noe for øya. Planen var å gjøre Fogo til en internasjonal destinasjon for kunst, samtidig som det skulle være interessant for turister å reise dit. Hun fikk bygget seks kunstnerstudioer, tegnet av arkitekten Todd Saunders, som selv er født på Newfoundland, (han er nå bosatt i Norge), og opprettet et «artist residency», Fogo Island Arts Corp. Elísabet Gunnarsdóttir, Fogo Island Arts Corps. islandske direktør, inviterte fotografen Spessi til øya i 2011 for å ta bilder som kunne fremme prosjektet. Han sto som kunstner helt fritt til å fotografere øya slik han ville.
Spessi Hallbjörnssons fotografiske stil er lett gjenkjennelig. Den er rett på, mennesker i helfigur, stående rett opp og ned. Tomme eller halvspiste tallerkener, postkontor portrettert på samme måte som menneskene. Det er objektivt, ting er hva de er, verken mer eller mindre. Han søker etter sannhet, men gir ingen svar. Fargene er sterke, klare, intense. Usentimentalt, men respekten for menneskene og miljøet er tydelig tilstede i alt hva han gjør.
Hans første møte med øya opplevde han som deprimerende. Deprimerende i den forstand at han kjente seg igjen, stedene på Fogo minnet om de små byene på Island – det som han ville reise vekk fra da han var ung. Et lite sted med én gate, én matbutikk og et postkontor – det var som å komme hjem på en måte. Samtidig, når han kommer tilbake i dag, blir han slått av skjønnheten i disse stedene.
Møtet med Fogo gjorde ham nysgjerrig på sine egne følelser, og opplevelsen av å komme tilbake til noe han kjente og hadde forlatt. Spessi forteller at det perfekte interesserer ham ikke, men det var ønsket om å utforske som vekket hans nysgjerrighet.
– Der det er mat er det mennesker, og der det er mennesker er det postkontorer. Det var slik tittelen på prosjektet, Food, People and Postoffices kom til meg, forteller Spessi. Postkontoret binder alt sammen, du kan sende brev og du får brev tilbake, og slik er du forbundet med alt. Dette, mat, mennesker og postkontorer er en metafor for relasjoner og forbindelse, noe alle samfunn behøver.
På øya er det elleve små samfunn og det tar en knapp time å kjøre fra den ene enden til den andre. Det er fremdeles noen få mennesker på Fogo som lever av fisket, og som eier en båt. Et av Spessis bilder viser et portrett av fem brødre som alle er på den samme båten. På Island var det utenkelig å ha flere familiemedlemmer på samme fiskebåt, i tilfelle den forliste forteller Spessi. Men på Fogo må de tjene til livets opphold, arbeidsledigheten er stor i området og det finnes ikke andre jobbmuligheter.
– Det at kunstnere har kommet til øya var det beste som kunne skje et sted som dette. Det har bragt ny energi med seg og innbyggerne har fått en stolthet for stedet sitt. Etableringen av Fogo Island Arts Corp. har hatt en enorm påvirkning på samfunnet. Det at noen er interessert i, og investerer penger i hjemstedet ditt, gjør at det får en annen verdi for deg. Bare det å bygge kunstnerstudioene, som ligger på vakre steder ved havet, ga jobb til mange forteller han.
Kunstnerne bor i landsbyene og lever sine dagligliv sammen med de lokale. Det er til enhver tid flere internasjonale kunstnere som bor på øya nå. Workshops og seminarer arrangeres, og lokalbefolkningen er involvert sammen med kunstnerne.
– Skaper du kunst et sted kommer det alltid noe ut av det. Det er vanskelig å si i pengeverdi, men det er mange andre ting som skapes. Det gjør at samfunnet vokser igjen. Folk vil bli, og er stolte av stedet sitt, og samfunnet blomstrer avslutter Spessi.
