Espen Tveit er kjent for sine bilder av fotballbaner i forfall. Nå er det hoppsportens gamle monumenter som står for tur.
Espen Tveit debuterte på Høstutstillingen i 1979 og allerede i 1980 hadde han sin første separatutstilling på Preus fotogalleri. Han har utgitt fem monografier og jobber nå med sin sjette som har fått arbeidstittelen SVEV, et prosjekt som er planlagt ferdig i løpet av 2015.
Han har en stille overtone i sin typografiske tilnærming til dokumentarfotografiet. I hans euvre finnes blant annet en bok om fotballmål, Rite, og en om tribuner, Fra Siden. Men i kontrast til de fleste sportsbilder er det ingen keeper i mål, og tribunene er tomme.
Tveits metode står i stil til Bernd og Hilla Bechers, to fotografer som har inspirert en rekke fotografer i senere tid med sitt distanserte og observerende bildespråk. Men der Bechers metode kan virke kald og autonom, er det et mystisk og personlig preg over Tveits bilder av hoppbakker.
Det som gjør at dette prosjektet skiller seg fra de tidligere prosjektene, er hvor ikoniske hoppbakkene er for norsk friluftskultur. Mange av hoppbakkene står i dag som ruiner fra en storhetstid der Norge ruvet på toppen. Og som Tveit påpekte da han kom med bildene til Fotografis redaksjon, hoppbakkene har blitt mystiske på sine eldre dager. Den mystiske stemningen går igjen i bildene, og er en følelse folk flest kan kjenne igjen fra egne turer i skog og mark.
Det fascinerende med typografiske prosjekter som SVEV, er hva som kommer til syne i massene. I mangfoldet kan man finne det unike og det vakre. Hvert hopp har sin egen skavank eller stil, og også trærne rundt hoppene har sin særegenhet.
