I Massimo Leardinis bok «Scandianvian» utforskes kropp og natur. Bildene er lyse, tatt i den skandinaviske sommeren; i skogen, ved elven, på en topp.
Leardini jobber primært som kommersiell fotograf, med mote, portretter og serier for blant andre D2. Men stadig mer av hans tid går til egne prosjekter, ofte med kropp og natur som tematikk. Men i hans forrige bok, Catarsi fra 2015, har han tatt en pause fra natur og nakenhet.
Catarsi var en reise hjem, tilbake til det italienske lyset. De drømmende studiene av strukturer og form skiller seg tydelig fra Leardinis tidligere bøker, og prosjektet har også gitt en ny retning i forhold til hvordan han ser på kropp og natur.
– Med Catarsi fikk jeg et nytt syn på mitt eget fotografi og i sommer har jeg gjort opptak til to nye bøker, som begge er mørkere i uttrykket. I de nye seriene var jeg opptatt av at jeg skulle jobbe med «vanlige» mennesker med «nor- male» kropper. Jeg ønsket en mer naturlig tilnærming til fotografiet.
Men tematikken er den samme, med mennesket og natur i fokus. Og Leardini har vært produktiv. I løpet av sommeren har han gjort opptak til to bøker, hvor den første blir lansert i 2016.
– Min neste bok er en mer rå og mystisk versjon av Scandinavian. Jeg har gått fra veldig lyst, til nesten sort. Dette er jo personlige prosjekter som følger min egen utvikling. Det er da naturlig at uttrykket forandrer seg. Jeg er helt i innspurten på boken nå og samarbeider tett med Nicholas Mc Lean i forlaget Editions du Lic. Lanseringen blir i Japan i mars 2016, med et begrenset opplag, som på mine andre bøker.
– Du stiller ikke ofte ut dine bilder, hvorfor prioriterer du boken som publiseringsplattform?
– Jeg elsker prosessen, for meg er den nesten like spennende som selve fotograferingen. Og med bøkene setter jeg en slags sluttstrek for et prosjekt, det er en mulighet for å se litt bakover og presentere prosjektet for et større publikum. Og så har jeg fått veldig god respons på bøkene mine, og boken Scandinavian er faktisk utsolgt.
Det å jobbe med det enkle og naturlige har alltid kjennetegnet Massimos arbeider, også de kommersielle. Bildene er enkle og skulpturelle, uten rekvisitter eller andre effekter. Fasinasjonen for form og tekstur har han hatt siden opp- veksten i Italia.
– Jeg har alltid vært opptatt av det skulpturelle men opp- lever nok at jeg etter hvert har blitt mer eksperimentell og søkende i mitt uttrykk. Tidligere har jeg nok vært litt mer repeterende i mitt arbeid, men nå synes jeg at jeg har vært gjennom en prosess hvor jeg har utviklet et ærligere uttrykk. I tillegg har det å bosette seg her i Norge, med hele Nordmarka rett utenfor døren, påvirket mitt fotografi i stor grad. Kropp og natur går i hverandre, og jeg behandler begge deler på samme måte. Det handler om lys, struktur – og den råskapen som finnes i naturen.
– Natur og kropp er kanskje i bunn og grunn det samme?
– Ja, og det synes jeg kommer veldig godt frem i mine nye arbeider. Kropp og natur tvinnes sammen på en ny måte. Mørkere. Og tidligere var jeg nok litt mer litterær i mitt uttrykk, nå utforsker jeg nok fotografiet litt friere. Selv om ingen av bildene i Scandianavian var retusjert, så var jeg nok litt snill.
– Og det har du sluttet med?
– Ja, det kan du si. Jeg er ikke like snill nå.
Comments are closed.