De fleste kunstfotografene skyr vakre naturbilder som pesten. Marius Schultz derimot ser dem som sitt domene, og forrige uke vant han portfoliokategorien i Lens Cultures Portrait Award.
Det opplagt vakre i naturen, det som alle kan se, er noe de fleste fotografene styrer unna som helt uinteressant, men Marius Schultz ønsker å bekrefte det vi ser gjennom bildene sine. Schultz arbeider i store formater, noe som er nødvendig med denne type fotografi som først engasjerer når detaljrikdommen er stor.
Marius er utdannet ved Brooks Institute of photography i California (1985-87). Selv om han hadde interessen for fotografi, var det tilfeldigheter som gjorde at han valgte denne utdanningen. Han skulle egentlig reist på jordomseiling, men da det glapp haiket han med en båt til USA – som mannskap. New York ble første stopp der han traff mange norske kunstnere – og det var her han fikk tipset om Brooks, som har hatt mange norske studenter gjennom årene.
Hav og vann er elementer som går igjen i Marius fotografi, og han har alltid hatt en sterk tilknytning til havet:
– Jeg har vokst opp med bølgesus, sier han. De to prosjektene ”Siv” og ”Lill Ladies” er direkte knyttet vann, og i andre bilder kan vi skimte havflaten i horisonten.
– Har du en egen fotografisk filosofi?
– Utfordringen er å jobbe med det ubevisste, og la nysgjerrigheten og det som driver meg til å ta bilder få jobbe fritt uten for mye kontroll. Mange ganger har jeg opplevd at et håpløst motiv har blitt det mest spennende fordi jeg har stolt på min egen intuisjon.
– Fotografiet hjelper til å føle mer av det jeg opplever, sier Marius videre. Det løfter minnene tilbake, og lærer meg at det finnes å mye mer enn bare øye og blikk.
Marius jobber med film og kjemi. Digital teknologi og blekkutskrifter har han ikke sansen for. Fargebildene kjøres ut på RC papir og med tilhørende kjemi.
– Jeg jobber med kontaktkopier, og ikke på skjerm. Film og papir gjør en stor forskjell. Detaljrikdommen og det myke i bildet gir en helt annen stemning, slår Marius fast.
Det sier seg selv, men Marius manipulerer ikke bildene sine eller bruker spesielle effekter.
– Jeg benytter for eksempel ikke stativ, men håndholder alltid kameraet fordi jeg da kan reagere raskt. Det gir meg en dynamisk følelse, og jeg er lojal til kameraet mitt, til objektivet og filmen. Jeg er som en musiker som hele tiden spiller på samme instrument. Et instrument jeg tar med meg på en undrings- og kunnskapsreise, fremholder Marius Schultz.
Artikkelen er en forkortet versjon fra Fotografi nummer 2 2013.
